Port Lockroy er en naturlig havn på Wiencke Island i Antarktis. Den ble oppdaget i 1903 av en fransk ekspedisjon under ledelse av Jean-Baptiste Charcot. Port Lockroy ble benyttet som havn for flytende hvalkokerier, og under andre verdenskrig etablerte Storbritannia en base her, Base A på den lille Goudier Island, i forbindelse med Operasjon Tabarin. Etter krigen fortsatte basen som en forskningsstasjon fram til 1962.
I 1996 ble Port Lockroy ryddet og restaurert og er nå et museum og postkontor, operert av United Kingdom Antarctic Heritage Trust. Den tidligere basen ble i 1995 oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. Port Lockroy anløpes av en rekke cruiseskip.
Port Lockroy er navngitt etter Edouard Lockroy, en fransk politiker som hjalp Charcot med å skaffe statlig støtte til den franske ekspedisjonen.[1]