Poul Michelsen | |||
---|---|---|---|
Født | 22. juli 1944[1]![]() Tórshavn | ||
Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, politiker, badmintonspiller, fotballspiller, bordtennisspiller, konsul ![]() | ||
Ektefelle | Sólrún Michelsen[1] | ||
Parti | Framsókn (2011–) Fólkaflokkurin (ukjent–2010) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | Ridder av Den islandske falkeorden (1992) Ridder av Dannebrogordenen (1984) National champion Kommandør av Finlands løves orden (2014)[2] | ||
Færøyenes utenriks- og næringsminister | |||
15. september 2015–16. september 2019 | |||
Regjering | A.V. Johannesen | ||
Lagtingsmedlem | |||
19. januar 2008–6. mars 2020 | |||
Valgkrets | Færøyene | ||
30. april 2002–19. januar 2008 | |||
Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
8. november 1984–17. november 1990 | |||
Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
Tórshavns borgermester | |||
1. januar 1981–31. desember 1992 | |||
Forgjenger | Petur Christiansen | ||
Etterfølger | Lisbeth L. Petersen | ||
Poul Johan Sundberg Michelsen (født 1944) er en færøysk forretningsmann og politiker. Han har vært medlem av Lagtinget, medlem av Færøyenes landsstyre og borgermester i Tórshavn.
Han vokste opp i Tórshavn. Han er sønn av blikkenslager og vannverksbestyrer Johan Michelsen fra Tórshavn og hustru Paula Sundberg fra Nes i Vágur.[3][4] Han er gift med forfatteren Sólrún Michelsen (født Midjord). De har tre barn.[5]
Han slet med lese- og skrivevansker gjennom skolegangen, men trente sine muntlige og idrettslige ferdigheter. I sin ungdom var han en habil idrettsmann. Han er flere ganger færøysk mester i, og har representert de færøyske landslagene i, både badminton, fotball og bordtennis.[6]
Han gikk Sankt Frans-skolen, «nonneskolen», deretter middel- og realskolen i Tórshavn, hvorpå han begynte i lære i matvareavdelingen hos grossistfirmaet Balslev & Co. i 1962.[3][5][7] Etter læretiden tok han handelsskoleeksamen og eksamen i regnskapsførsel. I 1969 kjøpte Kartni Winther (sønn av Mads Andrias Winther), Torbjørn Sørensen og Poul Michelsen den delen av Balslev & Co. som omsatte butikkvarer, fôr og skipsproviant, og etablerte sitt eget firma, Kartni Winther & Co.[5][8][9]
Han begynte med grossistvirksomhet i kjøle- og frysevarer i kjelleren hjemme hos seg selv i Gundadalur og på bryggene ved Vestaravág i Tórshavn i 1974. I 1977 ble virksomheten omdannet til et aksjeselskap i hans navn. I 1979 åpnet firmaet sitt varehus på 5 200 m² i Tórshavn. Firmaet Poul Michelsen (PM) med datterselskaper driver grossistvirksomhet og agentur i matvarer og nytelsesmidler, skipsproviant, rengjøring og catering- og kantinedrift, og hadde i 2012 rundt 120 ansatte.[5][10]
Han ble første gang valgt inn i kommunestyret i Tórshavn i 1980 med flest personstemmer på Fólkaflokkurins liste, som ble kommunestyrets nest største parti. Michelsen var Tórshavn borgermester fra 1981 til 1992.[11]
Michelsen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 1984 til 1990. Siden 2002 har han på nytt vært innvalgt. Han satt i Lagtingets justiskomité fra 1988 til 1990 og fra 2002 til 2011. Han har også vært Lagtingets nestformann fra 1988 til 1989, medlem av Lagtingets revisjons- og kontrollorgan og medlem av Lagtingets delegasjon til Vestnordisk råd.[12]
I 2010 brøt han med Fólkaflokkurin etter om lag 40 års medlemskap, i protest mot den «reformvegringen» som han mente at en krets rundt Anfinn Kallsberg hadde styrt partiet i retning av. Michelsen var utpreget mer liberal i både sosiale og økonomiske spørsmål, og radikal i selvstyrespørsmålet, enn sine partikolleger før han meldte seg ut.[13][14] I 2011 stiftet han partiet Framsókn, som beskrev som «et liberalt nasjonalparti».[15]
Etter lagtingsvalget i 2015 dannet Framsókn regjering med venstrepartiene Javnaðarflokkurin og Tjóðveldi. Poul Michelsen ble utenriks- og næringsminister i Aksel V. Johannesens regjering. Han gikk av sammen med resten av regjeringen etter valget i 2019.
Høsten 2019 ble Poul Michelsen rammet av hjerneblødning.[16] I mars 2020 holdt han en avskjedstale i Lagtinget og frasa seg lagtingsplassen, etter 40 år i politikken.[17]
Poul Michelsen ble i 1992 utnevnt til ridder av Den islandske falkeorden for sitt bidrag til å styrke samarbeidet mellom Island og Færøyene.[18] Han er også ridder av Dannebrogordenen fra 1984.[19][20] Fra 2001 til 2015 var han Finlands generalkonsul på Færøyene. I 2015 ble han utnevnt til kommandør av Finlands løves orden.[21]
I 2014 ble han æresmedlem av Havnar Bóltfelag, hvor han har vært både spiller og administrator.[22]
I 2014 ble han sammen med lagtingsmedlemmene Bjørt Samuelsen og Rigmor Dam kåret til «årets hetero» av LGBT Føroyar for å ha fremmet forslaget til endring i ekteskapslovgivningen, så homofile kunne vies borgerlig på Færøyene.[19][23]