Prærieapacher eller Plains Apache (tidligere også Kiowa Apache) er en nordamerikansk urbefolkning som talte et sørathabaskisk språk og tilhørte den apachiske kulturgruppe. Deres tradisjonelle bosettingsområde var i de sørlige deler av Great Plains. I historisk tid var de allierte med kiowa og inngikk i deres stammekonføderasjon. I dag tilhører mange indianernasjonen Apache Tribe of Oklahoma.
På 1860-tallet var det minst 400-500 prærieapacher. I 1900 fantes det bare 173.[1]
Ved folketellingen i 2000 rapporterte 644 mennesker at de regnet seg som helt eller delvis tilhørende eller nedstammende fra Apache Tribe of Oklahoma.[2]
Prærieapachene forente seg med kiowa omkring 1700. Kiowa og prærieapacher fikk så mange hester at de kunne gå over til en bøffeljagende præriekultur omkring 1725. Dette forandret deres sosiale struktur, slik at skiller i formue og status oppstod. Et lederskapshierarki oppstod, som skapte en forent stammekonføderasjon med fellesseremonier og stammeovergripende mannsselskap. Prærieapacherne inngikk som en av de syv understammene i denne stammekonføderasjon.[3] Til tross for dette nære forbund med kiowaindianerne, som varte til reservatslivet begynte i 1875, beholdt prærieapachene sin språklige og sosiokulturelle identitet.[4]