Pyanopsia, eller Pyanepsia var en årlig høstfestival som ble holdt i antikkens Athen den 7. dagen av pyanopsion (oktober) til ære for Apollon.
Festivalen hadde opptatt i seg gamle levninger av landsens magi, blant annet to ofringer bestående av en suppe av belger i form av spisende frø, blandet med mel og grønnsaker. I tillegg fantes eiresin: en gren oliven eller laurbær knyttet sammen med ull farget purpur eller hvitt. På denne hengte man sesongens frukter, kaker, små krukker med honning, olje og vin. Ofringen ble fraktet til Apollons tempel hvor de ble satt ved porten. Antagelig symboliserte ofringene fruktbarhet, og til Apollon i form av hans egenskap som solgud som modnet fruktene. I tillegg ble Horae omfattet av det hele. De var tre gudinner som kontrollerte dagliglivet, og representerte høstens første frukter. Tilsvarende ble dørene til de private hjemmene dekorert med guddommens offergaver. Dekorasjonene på de private dørene kunne heng opptil et år da de ble erstattet av en ny.
Begge ofringene ble knyttet til Athens helt Thesevs som etter sigende hadde begynt tradisjonen for å takke Apollon og for å minnes hans seier over uhyret Minotauros.
Antagelig var eiresin en takkegave for mottatte velsignelser og på samme tid en bønn om tilsvarende velsignelser og beskyttelse mot ondskap eller uhell i framtiden. Navnet Pyanopsia er avledet fra etpos (ull) i referanse til båndene av ull. Eiresin ble fraktet i en prosesjon av en ung gutt hvor begge foreldrene var live. I løpet av prosesjonen ble det sunget en form for enstonig sang kalt eiresione og teksten har blitt bevart av Plutark (Thesevs, 22):