Ragnvald Mørejarl
| Ragnvald Mørejarl | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 840 | ||
| Død | ca. 900[1] | ||
| Ektefelle | Hild Rolvsdotter[2] | ||
| Far | Eystein Glumra | ||
| Mor | Ascrida Ragnvaldsdottir[3] | ||
| Søsken | Sigurd Eysteinsson Svanhild Øysteinsdatter | ||
| Barn | 7 oppføringer
Torf-Einar Rognvaldsson (familierelasjon: utenomekteskapelige barn)
Rollo av Normandie Hallad Ragnvaldsson (familierelasjon: utenomekteskapelige barn)[3] Tore Teiande[3] Hrollaugr Rǫgnvaldsson (familierelasjon: utenomekteskapelige barn)[3] Ívarr Rǫgnvaldsson[3] Gange-Rolv (familierelasjon: utenomekteskapelige barn) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ragnvald Øysteinsson Mørejarl (norrønt Rǫgnvaldr Mœrajarl) (født cirka 830/840, død 892) var en jarl på nordvestlandet i Norge på midten av 800-tallet, tilsvarende det området som i dag heter Møre og Romsdal.
Ragnvalds ætt
[rediger | rediger kilde]Ragnvald var sønn av Øystein Ivarsson som ble kalt for Øystein Glumra. I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds ætt tilbake til «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland.
Snorre Sturlason skriver i Harald Hårfagres saga i Heimskringla: «Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja; deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; en het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; han var så svær til vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt for Gange-Rolv. Han herjet ofte i austerveg.»
Ragnvald var således far til sagnomsuste Gange-Rolv som i sagalitteraturen er blitt identifisert som den nordbo som franskmennene kaller for «Rollo» og som grunnla et jarldømme i Normandie. Dette har imidlertid aldri blitt historisk dokumentert ettersom kildene spriker i alle retninger, en av dem som stiller seg bak de tidligere nevnte tradisjonene er Jón Viðar Sigurðsson i boken Norsk Historie 800 – 1300 (Det Norske Samlaget, 1999). Via sønnen Torv-Einar ble Ragnvalds ætt giftet inn i det skotske kongehuset.
Den rådsnare
[rediger | rediger kilde]Ifølge Snorre satte Harald Hårfagre Ragnvald til å være jarl over Nordmøre og Romsdal (og etter hvert Sunnmøre). Kongen gav ham rett til hjelp av både stormenn og bønder, likeså skip nok til å verge landet for ufred. Ragnvald ble også kalt Ragnvald jarl den mektige eller den rådsnare, og det ble sagt at begge navnene var sanne.
Kongen skal ha betraktet Ragnvald som en av sine viktigste menn og legenden sier at Ragnvald var den som klippet kongens hår da han etter ti år var blitt konge over alle i Norge.[4] Før ble kongen kalt for «Harald Luva» (Lurvehode), men etter at håret var skåret, ga Ragnvald ham et nytt navn, «Hårfagre».
Orknøyene
[rediger | rediger kilde]Snorre forteller at Ragnvald sendte sønnen Hallad vestover etter at broren Sigurd var blitt drept, men han ble så plaget av vikinger og ransmenn at han ble lei og kom tilbake. Faren ble da sint og skjelte ham ut for ikke å ligne på forfedrene sine. Den andre sønnen, Einar, lovte da at han kunne reise til Orknøyene og aldri komme tilbake til Norge mer. Ragnvald jarl skal da ha sagt at det var like greit om han aldri kom tilbake igjen: «For jeg har ikke større håp om at dine frender får ære av deg, for alle i morsætta di er trellbårne».
Ragnvald utstyrte sønnen med skip og mannskap og lot ham dro vestover hvor han kom i kamp med vikinger og drepte dem. På Orknøyene ble han kalt for Torv-Einar for han lot skjære torv som brensel for det vokste ikke trær der. Han ble jarl på Orknøyene og en mektig mann, enøyd og stygg å se på.
Innebrent
[rediger | rediger kilde]Da Harald Hårfagre tok til å eldes ble sønnene hans Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome stadig mer misfornøyd med at de selv ikke hadde noe rike mens faren hadde innsatt jarler rundt om i fylkene. De besluttet da å ikke vente mer på odelen sin. Snorre skriver at «de dro ut med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset hans og brente ham inne med seksti mann.»
Da kongen hørte dette dro han med en stor hær mot Gudrød som overga seg og ble sendt til Agder. Kongen innsatte så Tore Teiande, sønn av Ragnvald Mørejarl, som ny jarl og giftet ham med datteren Ålov. Kongsdatteren ble siden kalt «Årbot». Halvdan Hålegg dro derimot over til Orknøyene, kom uventet på Torv-Einar som måtte flykte, men samme høst kom Torv-Einar tilbake og overrasket Halvdan og fikk ham drept.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10478.htm#i104777, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morsom vri på norgeshistorien, Tidens Krav, 26. april 2017 «Snorre forteller at håret ble klippet i gjestebud hos Ragnvald Mørejarl, men ikke hvor.»