Ramnes

Ramnes
Tidligere norsk kommune

Våpen

Kart over Ramnes Tidligere norsk kommune

LandNorges flagg Norge
FylkeVestfold
Innbyggernavnramnessokning
Adm. senterRevetal
Areal137,97 km²
Kart
Ramnes
59°21′N 10°15′Ø
Ramnes på Commons
Åkre med rundballer i Ramnes i Vestfold. Jord- og skogbruksdistriktet er i dag del av Tønsberg kommune.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen, 2009
Ramnes kirke er en middelalderkirke i stein, trolig fra 1100-tallet, med våpenhus og tårn fra 1600-tallet.
Foto: Ansgar Theodor Larsen (1875–1932), ca. 1930 / Vestfold Fylkesmuseum

Ramnes er en tidligere kommune, ei bygd og et kupert jordbruks- og skogsdistrikt i Tønsberg kommune i Vestfold fylke.[1]

Kommunen ble slått sammen med tidligere Våle kommune 1. januar 2002. Kommunesenteret var Tingvoll.

Den nye kommunen fikk navnet Re. Det gamle kommunesenteret ble flyttet fra Tingvoll like nord for Ramnes kirke til Revetal. Ramnes kommunes areal var 137,97 km2.[1]. Re ble slått sammen med Tønsberg kommune i 2020.

Naturforhold og geografi

[rediger | rediger kilde]

Ramnes dannet søndre og vestre del av Re kommune, med sognene Ramnes, Fon (i nordøst) og Vivestad (i nordvest).[2] Landskapet domineres av Aulielvas (Storelvas) brede dalføre.[2] Ved Ramnes kirke og det gamle kommunesenteret vider dette seg ut til den store, oppdyrkede Ramnessletta.[2] Nord for Revetal danner Storelva grense mellom de to tidligere kommunene.[2] Mellom de større og mindre nord-sørgående daldragene finner en lave, skogkledde åser. Åsene har et sparsomt dekke av forvitringsjord, mens marin leire i dalfyllingene danner grunnlaget for rike jordbruksområder.[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]
«Slaget på Re» tegnet av Erik Werenskiold til 1899-utgaven av Heimskringla. Det andre slaget på Re i tidligere Ramnes kommune og dagens Re kommune foregikk i 1177 mellom Magnus Erlingssons kongedømme og Øystein Møyla som tronpretendent for birkebeinerne. De kongelige styrkene seiret.

Navnet «Ramnes» er dannet av ordene «ravn» og «nes» og betegner «Ravneneset» der to elver løper sammen. Eldre skriveformer fra 1300-tallet og seinere har vært Rafnes, Ramfnes, Rampnes og Rapnes.[3] I middelalderen hadde bygda navn etter prestegården Re, siden etter gården Ramnes der Ramnes kirke, en langkirke av stein fra 1100-tallet, ble reist.[4] Opprørslederen Sigurd Jarl falt i nærheten av dette kirkestedet i kampen mot Erling Skakkes lendmannshær i slaget på Re 1163. Erling Skakkes sønn, kong Magnus Erlingsson, slo Øystein Øysteinsson Møyla og birkebeinerhæren i slaget på Re 1177.[4] Snorre Sturlason avslutter Norges kongesagaer med en skildring av dette slaget. På Elverhøy er det en minnestein om det. I Bergsåsen like sørvest for Revetal er det gravfelt med 13 hauger og røyser med utsikt til området for slagene på Re.[4] Nøyaktig hvor kampene skal ha foregått, har lenge vært uklart, men arkeologiske funn gjort av Kjersti Jacobsen i 2010 på et jorde på gården Søndre Linnestad tyder på slaget i 1163 har foregått et sted nærmere Linnestad øst for Ramnes kirke.[5][6][7]

Prestegjeldet Ramnes ble etablert som formannskapsdistrikt 1. januar 1838. Matrikkelloven i 1853 innførte betegnelsen herred (landkommune). Ramnes herred var del av Jarlsberg og Larvik amt, Mellem-Jarlsberg Sorenskriveri og Nord-Jarlsberg Politidistrikt.[8] I 1900 var det 2923 innbyggere i Ramnes, i 1910 2887[1] og i 1921 2974.[8] I 1984 var det 3238 innbyggere i kommunen,[9] i 1990 3426[10] og i 1995 3856.[11]

Viktigste næringsveier har tradisjonelt vært jordbruk og skogsdrift. Rundt 1910 var det fem ysterier, en rekke sagbruk og trevarefabrikk i Ramnes.[1] Ramnes Sparebank ble opprettet 1870.[1] Tønsberg-Eidsfossbanen, som var i drift mellom 1901 og 1938, passerte gjennom herredet med stasjonene Ramnes, Klop og Freste.[1]

På bygdetunet på Brår like vest for Revetal er det satt opp flere gamle bygninger, blant annet framhus og stabbur fra 1840, smie og Lukasstua fra 1700-tallet. Tunet er eid av Ramnes historielag.[12]

Det har vært seks barneskoler i Ramnes, deriblant Hjerpekjønn skole som ble bygd 1909 og Fon skole som var i drift til 2009. I dag er bare Ramnes skole i bruk. Den ble bygd i 1965 og utvidet i 1987.

Ramnes idrettsforening ble stiftet 1933. Foreningen er organisert i grupper for blant annet fotball, håndball og ski.[13] Orienteringslaget Trollo ble stiftet 1969 med utgangspunkt i Ramnes IFs orienteringsgruppe.[14] Idrettsanlegget i Bergsåsen brukes også av Re Fotballklubb (stiftet i 2008), Re Sykkelklubb (stiftet 2003) og Re videregående skole.

I dag

[rediger | rediger kilde]

Hovedtyngden av bosettinga er knyttet til jordbruket og det nyere boligfeltet Bergsåsen som er en del av tettstedet Revetal/Bergsåsen.[2] Ramnes har hatt en litt svakere befolkningsutvikling enn resten av kommunen; i perioden 2001-2010 har folketallet vokst med 5 %, mot 10 % for Re kommune som helhet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Oppslagsordet «Ramnes» i Illustreret norsk konversationsleksikon (1907-1913)
  2. ^ a b c d e f Oppslagsordet «Ramnes» i Store norske leksikon
  3. ^ Søkbar digitalkopi av Gaardnavne i Jarlsberg og Larvik Amt (1906)
  4. ^ a b c NAF Veibok 2010-2012
  5. ^ NRK Østafjells/Vestfold 8. 10. 2010: Slaget på Re er funnet
  6. ^ Aftenposten 8. 10. 2010: Forskerne: -En verdenssensasjon
  7. ^ Kulturarvvestfold.no 2012 om slagene på Re Arkivert 15. august 2013 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b Oppslagsordet «Ramnes» i Salmonsens konversationsleksikon (1924)
  9. ^ Søkbar digitalkopi av Skog- og flatbygder (1991)
  10. ^ Søkbar digitalkopi av Vestfoldskolen gjennom 250 år : 1739-1989
  11. ^ Søkbar digitalkopi av Norges kommunekalender 1995
  12. ^ Re kommune om Bygdetunet Brår[død lenke]
  13. ^ Ramnes Idrettsforening Arkivert 5. november 2013 hos Wayback Machine.
  14. ^ Søkbar digitalkopi av Orienteringslaget Trollo 25 år

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]