Ranulf de Glanvill | |||
---|---|---|---|
Født | 1120-årene[1] Stratford St Andrew | ||
Død | 21. okt. 1190[1] Akko | ||
Beskjeftigelse | Dommer, politiker | ||
Embete | |||
Far | Hervey de Glanville[2] | ||
Mor | Mabel[2] | ||
Barn | Hawise de Glanville[2] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Ranulf de Glanvill (stundom skrevet Glanvil eller Glanville; født ca. 1112, død 21. oktober 1190) var fremste eller sjefsjusticiar av England under regimet til kong Henrik II, og den antatte forfatteren av en bok om engelsk lov.
Glanvill var onkel til Hubert Walter, sjefsjusticiar og Rikskansler i Storbritannia|rikskansler av England under Rikard I.[4]
Han ble født ved Stratford i Suffolk, men årstallet for hans fødsel er ukjent. Det er lite informasjon om hans tidligste år. Han nevnes i kildene først som sheriff av Yorkshire fra 1163 til 1170. I 1173 ble han sheriff for Lancashire og vokter av Richmond. I 1174 var en av de engelske lederne i slaget ved Alnwick, og det var til ham som Skottlands konge Vilhelm I overga seg til. I 1175 ble han igjen utpekt til sheriff av Yorkshire, og i 1176 dommer av kongens rettssal og en omreisende dommer i de nordlige distriktene, og til sist i 1180 ble han sjefsjusticiar av England.[5]
Det var med assistanse fra Glanvill at Henrik II gjennomførte sine berømte legale reformer, skjønt mange hadde vært i gang satt før han kom i posisjonen. Han ble kongens trofaste høyrehånd, og i løpet av Henriks hyppige fravær var han i praksis Englands styrende regent.
Etter at Henrik II døde i 1189, ble Glanvill fjernet fra sin stilling av Rikard I av England den 17. september 1189[5] og satt i fengsel inntil han hadde betalt en løsepenger, i henhold til en kilde på hele 15 000 pund. Kort tid etter at han var satt fri tok han korset, og fulgte dermed Rikard I på det tredje korstog til han døde under beleiringen av Akko i 1190.
Kanskje på oppfordring av Henrik II skrev Glanvill, eller hadde overoppsyn over skrivingen, av Tractatus de legibus et consuetudinibus regni Angliæ, omtales i korthet på engelsk som «Tractatus of Glanvill», noe som kan oversettes til Glanvills avhandling. Det er en praktisk avhandling om formene for prosedyrene ved kongens rettssal. Som kilde til vår kunnskap om de tidligste former for curia regis, og for informasjon den som gir om oldtidens skikker og lover, er den av stor verdi for studiet av engelsk historie. Det er nå enighet blant historikerne at verket til Glanvill er av tidligere dato enn den skotske lovbok, kjent fra dens først ord som Regiam Majestatem, som har stor likhet med Glanvills avhandling.
Avhandlingen ble første gang trykket i 1554. En oversettelse til engelsk med fotnoter og en innledning av John Beames ble utgitt i London i 1812. En fransk versjon er funnet i flere middelaldermanuskripter, men disse har ikke blitt trykket. I moderne tid ble avhandlingen oversatt på nytt og redigert av G. D. G. Hall og utgitt av Oxford University Press 1965.