Refinansiering er en prosess hvor man erstatter eksisterende gjeld med et nytt lån. Målet er at det nye lånet har bedre betingelser enn den opprinnelige gjeldsposten. Det kan for eksempel være i form av et lavere effektivt rentenivå eller at man forlenger lånets nedbetalingstid.
Det finnes to hovedtyper refinansiering: med og uten sikkerhet[1]. Ved refinansiering med sikkerhet stiller man som regel med pant i egen bolig, eller en kausjonists bolig. Ved refinansiering uten sikkerhet får man hjelp med refinansiering uten å stille med pant, noe som ofte fører til høyere rente, gitt den økte risikoen til utlåner. I slike tilfeller er det vanligvis snakk om et forbrukslån.
Med et lavere effektivt rentenivå vil en større andel av terminbeløpet kunne disponeres til avdrag på gjelden, som igjen fremskynder lånets innfrielse.
Refinansiering vil også i mange tilfeller kunne gi långiver en bedre økonomisk oversikt, særlig i de tilfeller hvor man erstatter et større antall finansielle forpliktelser med ett samlelån.
På lik linje med andre typer lån, vil refinansiering fortsatt gi rett til fradrag for gjeldsrenter.[2] For ligningsåret 2017 er fradraget satt til 24 prosent for ordinære gjeldsrenter, mens den for 2018 vil være 23 prosent.[3]
Man kan også kreve fradrag for innbetalt etableringsgebyr, termingebyr og øvrige omkostninger knyttet til refinansieringen (for eksempel ved bruk av takstmann). Likevel må fradrag tilknyttet omkostninger ved refinansiering føres i post 3.3.1 sammen med lånets gjeldsrenter.[4] Samtidig lønner det seg å spesifisere fradraget i post 5.0 (for tilleggsopplysninger), slik at skatteoppkreveren vet hva beløpet omfatter.
Refinansiering av boliglån er vanlig i Norge og innebærer at man får en ny takst (verdivurdering) av boligen (panteobjektet). Når dette er gjennomført, oppsøker man långiver for å inngå forhandlinger om bedre renter og betingelser.[5]
Med en lavere gjeldsgrad vil man kunne stille bedre sikkerhet for lånet. Med bedre sikkerhet vil långiver kunne tilby lånekunden bedre betingelser i form av lavere renter på et nytt lån. Det nye lånet vil erstatte det eksisterende, og man vil derfor få lavere månedlige kostnader. Det er også vanlig å gjennomføre en refinansiering som dette for å frigjøre nye midler til for eksempel oppussing av boligen.
Hvis lånet er innenfor 60 % av boligens verdi, er det vanligvis et gunstig grunnlag for å kunne reforhandle betingelsene på et eksisterende boliglån.
I eksempelet over var lånet 78.3 % av kjøpesummen da boligen ble kjøpt. Når verdien av boligen har steget til 4 000 000 kroner, er boliglånet 58.75 % av boligens verdi. Lånet er da kommet under 60 % av boligens verdi, og dette kan gi grunnlag for endring av betingelser hos flere av bankene i Norge.
En annen vanlig måte å refinansiere på er å flytte boliglånet over til en annen bank, og også her er målet å få bedre betingelser som igjen vil gi lavere lånekostnader. Den vanligste fremgangsmåten er å oppsøke en ny bank, hvor man presenterer en ny verdivurdering av boligen samt det eksisterende lånet. Hvis man oppnår bedre betingelser, kan den nye banken innfri lånet hos den gamle.
Å kvitte seg med smålån eller kreditt utenom boliglånet er også en vanlig måte å refinansiere på. Som i de andre tilfellene er målet å fjerne dyr gjeld og bake den inn i et lån som har gunstigere betingelser. Dette er spesielt aktuelt i de tilfellene hvor man har kredittkortgjeld, forbruksgjeld eller andre kostbare smålån. Ved å søke om et nytt lån gjennom en finansinstitusjon kan man ved hjelp av dette lånet betale ned et eller flere andre kostbare lån eller dyr kreditt, og dermed spare penger på et slikt grep. En annen fordel ved å samle opp flere andre smålån i et nytt og billigere lån er at man får lavere terminkostnader og gebyrer. Den økonomiske situasjonen vil også bli langt mer oversiktlig, og man får kun én långiver og forfallsdato å forholde seg til. Det gjør risikoen lavere for å glemme av en betaling.
Refinansiering av gjeld kan gjøres på flere forskjellige måter, og det er mange som velger å bake gjeld inn i sitt boliglån. Selv om dette er en vanlig praksis skal man være klar over at gjelden blir ganske dyr ettersom den da vil strekkes over boliglånets nedbetalingstid. Mange velger derfor å benytte seg av usikrede lån som har lavere rente enn den de dyre smålånene for å holde denne utgiftsposten separert fra boliglånet, og dermed kunne nedbetale kostbare gjelden raskere. I slike tilfeller ber man gjerne banken om avdragsfrihet på boliglånet slik at man kan nedbetale kredittgjelden så raskt som mulig.