Reg Parnell Racing | |||
---|---|---|---|
Fullt navn | Reg Parnell Racing | ||
Grunlegger(e) | Reg Parnell | ||
Nøkkelpersonell | Reg Parnell Tim Parnell | ||
Førere | Chris Amon Masten Gregory Mike Hailwood Hap Sharp Peter Revson Tony Maggs Richard Attwood Innes Ireland Bob Bondurant Mike Spence Giancarlo Baghetti Piers Courage Chris Irwin Pedro Rodríguez | ||
Formel 1-historikk | |||
Sesonger | 1959-1969 | ||
Debut | Storbritannias Grand Prix 1959 | ||
Siste løp | Monacos Grand Prix 1969 | ||
Løp | 88 | ||
Seire | 0 | ||
Pole positions | 1 | ||
Raskeste runder | 0 |
Reg Parnell Racing var et privat Formel 1-team som var aktivt på 1960-tallet. Teamet ble grunnlagt av Formel 1-føreren Reg Parnell etter at han la opp som aktiv. I 1961 kjørte de under navnet Yeoman Credit Racing, og i 1962 som Bowmaker-Yeoman Racing. Teamets beste resultater var to andreplasser i henholdsvis Storbritannias Grand Prix og Tysklands Grand Prix i 1962. John Surtees tok også pole position for teamet i Nederlands Grand Prix 1962.
I september 1960 ble Parnell spurt av Samengo-Turner-brødrene (Paul, William & Fabian) om å overta Yeoman Credit-sponsoravtalen fra Ken Gregory i British Racing Partnership. Under navnet Yeoman Credit Racing deltok teamet i 1961-sesongen med to Cooper T53 Low-Line–Climax-biler med John Surtees og Roy Salvadori som førere, og tok en håndfull mesterskapspoeng. For 1962-sesongen ble teamnavnet endret til Bowmaker-Yeoman Racing, og kjørte med Lola Mk4-chassis, men fremdeles med Climax-motorer. Førere var fortsatt Surtees og Salvadori, og mens Salvadori ikke fullførte noen løp tok Surtees 19 poeng og kom på fjerdeplass i førermesterskapet.
Før starten på 1963-sesongen mistet teamet sponsoravtalen med Yeoman Credit, og dermed en stor del av sin finansiering. Teamet overlevde imidlertid bortfallet av midler og fortsatte under sitt eget navn, Reg Parnell Racing. Etter Reg Parnells dødsfall tidlig i 1964 ble ledelsen av teamet overtatt av Parnells sønn Tim, som også var en racerfører. Han utviklet et solid samarbeid med BRM på slutten av 1960-tallet, og Parnell-teamet opphørte som en separat enhet da Tim Parnell ble teamsjef for BRMs fabrikksteam fra 1970.
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv skrift indikerer raskeste runde).
Sesong | Chassis | Motor | Dekk | Førere | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1961 | Cooper T53 | Climax FPF 1,5 L4 | D | MON |
NED |
BEL |
FRA |
GBR |
GER |
ITA |
USA |
||
John Surtees | 11 | 7 | 5 | Ret | Ret | 5 | Ret | Ret | |||||
Roy Salvadori | 8 | 6 | 10 | 6 | Ret | ||||||||
1962 | Lola Mk 4 | Climax FWMV 1,5 V8 | D | NED |
MON |
BEL |
FRA |
GBR |
GER |
ITA |
USA |
RSA | |
John Surtees | Ret | 4 | 5 | 5 | 2 | 2 | Ret | Ret | Ret | ||||
Roy Salvadori | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | Ret | DNS | Ret |