Reginald Heber | |||
---|---|---|---|
Født | 21. apr. 1783[1][2][3][4] Malpas, Cheshire | ||
Død | 3. apr. 1826[1][2][3][4] (42 år) Tiruchirappalli, India | ||
Beskjeftigelse | Anglikansk prest, salmedikter, lyriker, skribent | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Brasenose College | ||
Ektefelle | Amelia (g. 1809) | ||
Far | Reginald Heber[5] | ||
Mor | Mary Allanson[5] | ||
Barn | 2 døtre | ||
Nasjonalitet | England | ||
Reginald Heber (født 21. april 1783 i Malpas i Cheshire, død 3. april 1826 i Tiruchirappalli i India) var en engelsk biskop og salmedikter. Han var Den engelske kirkes biskop i Calcutta, (et bispedømme som nå er en del av Church of North India), men er i dag husket hovedsakelig som salmedikter.
Heber ble født i Malpas i Cheshire. Faren hans tilhørte en del av en gammel Yorkshire-familie, og de hadde halvparten av landet i Malpas.
Reginald Heber viste stort potensial som barn, og i november 1800 begynte han på Brasenose College ved University of Oxford, hvor han utmerkest seg som student og fikk priser for det latinske diktet Carmen seculare, et engelsk dikt om Palestina, og et prosastykke kalt The Sense of Honour.
I november 1804 ble han valgt til medlem av All Souls' ved University of Oxford. Etter å ha fullført universitetsutdannelsen sin, dro han på en lang rundtur i Europa.
Han gikk inn i kirken i 1807, og flyttet så til familiens hus i Hodnet i Shropshire. I 1809 giftet han seg med Amelia Shipley, datteren til prosten i St Asaph Cathedral. Han fikk en stilling ved denne katedralen i 1812, holdt Bamptonforelesingen ved University of Oxford i 1815, ble forkynner ved Lincoln's Inn i 1822, og biskop av Calcutta i januar 1823. Før han seilte til India, fikk han den akademiske graden D.D. (Doctor of Divinity) fra University of Oxford.
I India, jobbet han utrettelig, ikke bare for sitt eget bispedømme, men for å utbre kristendomen i Østen. Han reiste rundt i landet, innviet kirker, grunnla skoler og utførte andre tjenester.
Hans høye arbeidstempo i et hardt klima tæret på helsen hans. I Trichinopoly (eller Trichy på tamil) fikk han et epileptisk anfall mens han badet og døde. Bishop Heber College i Trichinopoly er oppkalt etter ham. En statue av ham av Francis Legatt Chantrey ble reist i Calcutta og et annet monument av ham, også av Chantrey, kan bli sett på sørveggen av Saint Paul's Cathedral i London. Heber er avbildet som en knelende mann i bispedrakt.
Heber var en from mann med mye kunnskap, sans for litteratur og stor energi. Han er først og fremst husket for sine salmer i dag. En av disse er med i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013. Disse er salmer som:
Hebers andre literære verker inkluderer:
Reginald Hebers poesi ble samlet i 1841.
Reginald Heber, på det tidspunktet biskopi Calcutta og leder for de kristne i India, møtte Swaminarayan som blir regnet som en avatara av Narayana i swaminarayanahinduismen i 1826. Heber nemner møtet i sine notater, og sier at Swaminarayan ble ledsaget av rundt 200 disipler som fungerte som livvakter. Heber selv hadde rundt 100 vakter med seg, og han sier i sine notater at dette var pinlig for ham.[6][7] Som et resultat av møtet, fikk begge lederne gjensidig respekt for hverander.[7]
Mahatma Gandhi hevdet at Hebers salme «From Greenland's Icy Mountains» fornærmet ham med det den sa om India. (Ceylon var da en del av Britisk India): «Where every prospect pleases, and man alone is vile.» Dette sitatet har blitt en del av kjernestoffet for hinduer, buddhister og andre som protesterer mot det de hevder er kristen aggresjon mot deres religioner.
Hebers salme går slik:
Gandhi sa:
Uoversatt: Denne artikkelen er ikke fullstendig oversatt til norsk |
«(Gandhi) regretted what Bishop Heber had said about these poor people – 'Where every prospect pleases, and man alone is vile.' He was wrong. Let God forgive him» – Sita Ram Goel, History of Hindu-Christian Encounters, A.D. 304 to 1996, Voice of India, New Delhi (bharatvani.org)
«I have read several missionary publications and they are able to see only the dark side and paint it darker still. The famous hymn of Bishop Heber's 'Greenland's icy mountains,' is a clear libel on Indian humanity. I was favored with some literature even in the Yervada Prison by well-meaning missionaries, which seemed to be written as if merely to belittle Hinduism» – Mahatma Gandhi, The Collected Works of Mahatma Gandhi, Vol. 27, New Delhi, 1968, s. 436.