Foruten disse finnes det også steder kalt Reitan i Orkdal, Tydal, Namsos, Steinkjer, Averøy, Heim, Hustadvika, Tingvoll, Midtre Gauldal, Todal, Rennebu, Skåla, Rinndal, Gjølme, Vinjerøa, for å nevne noen.
Kjøpmannsfamilien Reitan kommer fra Hemnesslekt til gårdbrukerætt på Reitan i Soknedal. Ole Ingebrigtsen Reitan ble den første til å bytte fra sin fars etternavn Anshus til gårdsnavnet Reitan.
Treliste
Even Arntsen Anshus (1758–1836), g.m. Kari Jensdatter Solberg (1764–1843)[1]
Ingebrigt Evensen Anshus (1790–1871), gårdbruker på Reitan og Fløtta i Soknedal, utenomekteskapelig forhold til Kjersti Olsdatter Kjønnum (1796–1861)
Ole Ingebrigtsen Reitan (1833–1916), gårdbruker på Reitan og Fløtta, og ordfører i Soknedal, g.m. Kjersti Olsdatter Garli (hans firmenning)
Olaf Olsen Reitan, (1867–1951), gårdbruker på Fløtta, g.m. Oline Larsdatter Sæther (1864–1937)
Stiger Jørgen Pedersen Rugelsjøen tok navnet Reitan tidlig på 1800-tallet og er opphavet til en rekke av akademikere.
Treliste
Jørgen Pedersen Rugelsjøen (1784–1863), stiger ved Ålens kopperverk og gårdbruker, tok senere navnet senere Reitan, g.m. Kari Jonsdatter Kurås (1786–1860)
Anders Jørgensen Reitan (1826–1872), dikter, målmann, lærer og stortingsmann, g. 1851 m. 1. Margrete Taraldsdatter Gjerde (1829–1918), fikk seks barn, hadde utenomekteskapelig forhold til 2: Randi Larsdatter Kuraas (1824–1894)
2: Anders Reitan (1852–??), samler av slåtter
Jon Jørgensen Reitan, lærer, stortingsmann og bruker på gården Stigran i Ålen, g.m. Beret Olsdatter Kirkbak (1820–1864)
Anders Jonsen Reitan (1860–1941), lærer, gårdbruker, lokalhistoriker og lokalpolitiker, g.m. Ingeborg Bersvendsdatter Bårdstu, lærer
Jørgen Jonsen Reitan (1871–1944), skolemann, nynorskforkjemper og dialektgransker, ugift
Dette er en pekerside og inneholder kun pekere til forskjellige betydninger av dette ordet. Hvis du har fulgt en lenke hit, kan du kanskje gå tilbake og rette den, så den peker direkte til riktig artikkel. Se alle artikler som begynner med Reitan.