Religiøs skeptisisme er en form for skeptisisme som er knyttet til religion, men som ikke må forveksles med ateisme. Religiøse skeptikere tviler på og stiller spørsmål ved religiøse autoriteter og er i seg selv ikke nødvendigvis motstandere av religion. Isteden er de skeptiske i begrenset grad av særskilte og enkelte aspekter av religion, eller skeptiske i stor utstrekning av alle eller det meste av religiøse trosforestillinger. En del er deister, tror på en gud, men avviser etablerte religioner.
Den greske filosofen Sokrates (død 399 f.Kr.) var en av de første religiøse skeptikere som er dokumentert; han satte spørsmålstegn ved berettigelsen til trosforestillingene på de ulike gudene i sin samtid. Han var også en uttalt motstander av sofisme.
Thomas Jefferson (1743–1826), USAs tredje president i tiden 1801–1809, skrev i 1819 boken The Life and Morals of Jesus of Nazareth, gjerne omtalt som Jefferson-bibelen. Han var deist og i navnet tilknyttet den anglikanske kirke, men hadde sterke sympatier for unitarismen, en gren av kristendommen som la vekt på fornuftsbasert og dogmefri tro.[1] Jefferson trodde ikke på de overnaturlige innslagene i Bibelen og var sterk motstander av det finnes tre guder, treenighetslæren.[2] Jefferson skrev derfor sin egen utgave av Det nye testamente hvor han fjernet alt som var overnaturlig og mente han av den grunn fikk en Bibel som var i langt større grad i samsvar med Jesus' opprinnelige lære og budskap.