Rhagonycha | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Rhagonycha Eschscholtz, 1830 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Bløtvinger | ||
Underfamilie | «Storbløtvinger» | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 7 i Norge, 81 i Europa, ? i verden | ||
Habitat: | på land. gress enger, krattskog, langs vassdrag | ||
Utbredelse: | det meste av verden finnes i Norge | ||
Inndelt i | |||
|
Rhagonycha er en slekt av biller i delgruppen (underfamilien) «storbløtvinger» i familiegruppen bløtvinger. Det er sju arter i Norge, alle er ganske vanlige.
Rhagonycha finnes østover i Asia og i Nord-Afrika og i de aller fleste land i Europa, men mangler blant annet på Island.
Rhagonycha er vanligvis mellom 6-15 mm lange. Hodet er ofte smalere bak fasettøynene, enn lengre fremme. Antennens andre ledd er lengre enn den er bred. Palpenes (munnføtter) endeledd er økseformet og ikke smalt, ovalt. Brystskjoldet (pronotum) har bare en svak innbuktning midt på bakkanten og har en overflate som ikke er grovt rynket eller punktert. Brystskjoldets sidekanter er svakt rundet, ofte smalere i fremkant og dets bakhjørner er tydelig avsatt. Leggene på mellom- og bakbeina er rette, og ikke krummet inn mot kroppen. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen og har generelt kort behåring.
Rhagonycha finnes på blomster, trær og busker. vanligvis i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr).
De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Oversikten har med europeiske arter[1], samt hvilke som er registrert fra Norge.[2]