Rhesos | |||
---|---|---|---|
orig. Ῥῆσος | |||
Tekst | Evripides,[1] Evripides[2] | ||
Språk | Gammelgresk | ||
Genre | Skuespill | ||
Annen informasjon |
Rhesos (gresk: Ῥῆσος) er en tragedie fra den greske antikken som vanligvis tilskrives forfatteren Evripides, men forfatterskapet har vært omdiskutert helt siden det 17. århundre da den franske filologen Joseph Scaliger første gang stilte spørsmål ved det. Dateringen er også usikker, forskere mener stykket er skrevet ca. 450-445 f.Kr.
Handlingen i skuespillet finner sted mot slutten av Den trojanske krig, på den natten hvor de greske krigsheltene Odyssevs og Diomedes lurte seg inn i trojanernes leir ved Troja. Den samme episoden er beskrevet i Homers epos om trojakrigen, Iliaden.[3]
Om natten oppdager de trojanske vaktpostene aktivitet og store bål i den greske leiren. Vaktene informerer den trojanske militære lederen Hektor som ber dem vekke soldatene og be dem væpne seg. Aineias stanser dette og mener det beste er å sende ut spioner for å finne ut hva fienden gjør. Soldaten Dolon tilbyr seg å spionere på grekerne hvis han får Akilles’ hester etter at krigen er vunnet. Hektor aksepterer og sender Dolon av gårde. Han drar et ulveskinn over seg og sniker seg ut.
Kort tid etter ankommer kong Rhesos av Trakia med sine styrker for å hjelpe trojanerne. Hektor bebreider ham for å komme mange år for sent, men medgir at det er bedre sent enn aldri. Rhesos skylder på at han mtte forsvare sitt land mot angrep fra skyterne.
I mellomtiden er Odyssevs og Diomedes på vei mot den trojanske leiren. De oppdager Dolon og dreper ham. De søker videre mot Hektors leir for å drepe ham, men gudinnen Athene fører dem i stedet til Rhesos’ leir fordi de ikke er utsett til å drepe Hektor. Diomedes dreper Rhesos og flere av hans menn, mens Odyssevs stjeler hans hester, før de stikker av. Det sprer seg rykter iblant Rhesos’ menn at trojanske folk sto bak udåden, og at skylden ligger hos Hektor. Heektor skylder på vaktene fordi den slu taktikken bare kunne tilskrives Odyssevs.
Avslutningsvis opptrer moren til Rhesos, en av de ni musene, og stadfester at skylden ligger hos Odyssevs, Diomedes og Athene. Hun sier også at Rhesos skal bli udødeliggjort, men at han vil bli sendt for å leve i en hule.
Det korte skuespillet gjør seg bemerket i forhold til Iliadens fremstilling ved at episoden med Dolon tones ned, mens det legges mye mer vekt på detaljer rundt drapet på Rhesos og trojanernes reaksjoner på dette.
Forfatterens identitet har vært omdiskutert helt siden antikken[4] og spørsmålet har engasjert filologer i moderne tid siden Joseph Scaliger og senere andre påpekte særegenheter innenfor estetikk, ordforråd, stil og teknikk i forhold til Evripides’ øvrige produksjon.[5]
Tilskrivingen til Evripides er fortsatt kontroversielt, og det er bemerkelsesverdig at filologen Albin Lesky som i sin bok Den greske tragedie inngående har omtalt alle Evripides’ tragedier, ikke nevner Rhesos blant hans verker.[6] Mot dette står andre filologer som hevder at stykket er en tidlig produksjon av forfatteren, skrevet før 440 f.Kr. Man vet fra andre kilder at Evripides fikk oppført stykket Peliadene så tidlig som 455 f.Kr.[7], mens det tidligste bevarte stykket som med sikkerhet tilskrives ham er Alkestis fra 438 f.Kr.[8] Det er også blitt pekt på at den bevarte teksten kan være bearbeidet av andre på et senere tidspunkt, noe som ikke var uvanlig.