Rhinosimus

Rhinosimus
Rhinosimus ruficollis
Nomenklatur
Rhinosimus
Latreille, 1802
Synonymi
Anthribus Clairville, 1798, ikke Geoffroy, 1762, Salpingus Gyllenhal, 1810, ikke Illiger, 1801, Caryderus Mulsant, 1859
Populærnavn
nebbiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieTenebrionoidea[2]
FamilieNebbiller
Økologi
Antall arter: , 8 i Norge
Habitat: terrestrisk, ofte under barken på døde trær
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Nebbiller (Salpinginae) er en underfamilie av biller som har den fremre delen av hodet trukket ut til en mer eller mindre lang snute. De kan minne sterkt om enkelte snutebiller, men kan skilles fra disse på at snuten er flat, ikke rund i tverrsnitt (som et andenebb), og at for-og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. I motsetning til hos snutebillene er ingen av fotleddene tolappede. Nebbillene er skogsinsekter, de fleste av artene lever i morken ved eller under bark, der de er rovdyr som blant annet jakter på barkbiller. Mange billegrupper har blitt flyttet ut og inn av denne familien, slik den her er avgrenset omfatter den familiene Dacoderidae, Inopeplidae og Othniidae.

Denne beskrivelsen passer på de nordiske artene, noen arter fra andre områder kan avvike ganske mye fra dette i utseende. Blant annet ligner artene i underfamilien Inopeplinae sterkt på kortvinger av underfamilien tannkortvinger (Oxytelinae). Små til middelsstore (1,4 – 15 mm) biller, glatte og blanke, kroppen med tydelig "midje" mellom dekkvingene og brystskjoldet. Oversiden er tydelig, spredt punktert, fargen som oftest mørk, gjerne med metallglans, noen deler ofte røde. Hodet er fremst trukket ut til en mer eller mindre tydelig, flat snute. I noen tilfeller kan denne være lenger enn resten av hodet pluss brystskjoldet til sammen. Kjevene (mandiblene) er fremoverrettede og ganske kraftige. Fasettøynene er små, runde og utstående. Antennene er 11-leddete, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen, tykkere mot spissen, men vanligvis uten en klart avgrenset kølle. De er ikke knebøyde. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis omtrent så langt som bredt og mye smalere enn dekkvingene. Det har rundede sider og er bredest i den fremre halvdelen. På oversiden er det spredt, men tydelig punktert. Dekkvingene har markerte "skuldre" og er parallellsidige eller noe rundete på sidene. De har vanligvis tydelige punktrekker. Beina er slanke og middels lange, for- og mellomføttene er fire-leddete, bakføttene fem-leddete.

Nebbillene kan finnes under steiner, blant rusk og rask på bakken, eller på blomster, men de fleste artene er knyttet til død ved. De lever i morken ved eller under barken på døde trær. Både larvene og de voksne billene er rovdyr. De lever særlig av barkbiller. De er derfor å regne som nyttedyr i skogbruket, selv om de sjelden er så tallrike at de utgjør noen stor trussel mot barkbillebestandene.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Det synes å være noe uklart hva denne slekten bør hete, kanskje er navnet Salpingus Illiger, 1801 det korrekte.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata