Rhys ap Tewdwr

Rhys ap Tewdwr
Født		Carmarthenshire
Død		1093 Brecon
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Prins
Ektefelle		Gladys of Powys
Far		Tewdwr Mawr[1]
Barn		8 oppføringer Gruffydd ap Rhys[1] Nest ferch Rhys Llywelyn Ddiriaid[1] Margred ferch Rhys ap Tewdwr[2] Gwenllian ferch Rhys ap Tudur[2] Gwladus Ddû ferch Rhys ap Tewdwr[2] Gwrgan ap Rhys ap Tewdwr Mawr[2] Hywel ap Rhys ap Tewdwr[2]
Nasjonalitet		Wales

Rhys ap Tewdwr (født før 1065, død 1093) var en konge eller prins av Deheubarth i vestlige Wales og et medlem av Huset Dinefwr, en familie som nedstammet fra Rhodri den store. Han var født i dagens Carmarthenshire og døde i slaget ved Brecon i april 1093.

Familie

Rhys ap Tewdwr gjorde hevd på tronen til Deheubarth etter at hans andre fetter Rhys ab Owain døde i slaget mot Caradog ap Gruffydd i 1078.

Han var et barnebarn av Cadell ab Einion ab Owain ab Hywel Dda.

Han ble gift med Gwladys verch Rhiwallon, datter av Rhiwallon ap Cynfyn av Huset Mathrafal fra Powys, som han hadde fire sønner med, Gruffydd, Hywel ap Rhys, Goronwy og Cadwgan, og i tillegg en datter ved navn Nesta eller Nest.

Tidlig styre

I 1081 invaderte Caradog ap Gruffydd kongeriket Deheubarth og drev Rhys på flukt og til å søke asyl i St Davids katedralen. Rhys klarte imidlertid å få til en allianse med Gruffydd ap Cynan som søkte å gjenvinne tronen i Gwynedd, og i slaget ved Mynydd Carn det samme året beseiret de og drepte Caradog ap Gruffydd og hans allierte Trahaearn ap Caradog fra Gwynedd og Meilyr ap Rhiwallon.

Underkastet normannerne

Det samme året besøkte Vilhelm Erobreren Deheubarth, tilsynelatende på en pilegrimsreise til St David's, men også for å framvise sin makt, reiste vidt omkring i Wales, og det synes som om han kom til en overenskomst med Rhys. Rhys betalte ham hyllest og ble henvist til sin besettelse Deheubarth. Rhys betalte Vilhelm 40 pund i året for sitt kongedømme, sikret seg således gode framtidige forbindelser med den normanniske overherren som varte til slutten av hans liv. Rhys var tilsynelatende tilfreds med denne ordningen ettersom det betydde at han kunne konsentrere seg om sin sjalu walisiske medprinser.

Intern konflikt

I 1088 angrep Cadwgan ap Bleddyn fra Powys hans rike Deheubarth og tvang Rhys til å flykte til Irland. Imidlertid kom Rhys tilbake det samme året med en flåte fra Irland og beseiret mennene fra Powys i et slag hvor to av Cadwgans brødre, Madog og Rhiryd, ble drept.

I 1091 møtte Rhys en annen utfordring i form av et forsøk på å plassere Gruffydd, sønn av Maredudd ab Owain, på tronen av Deheubarth. Rhys ble tvunget til beseire opprørerne i et slag ved St. Dogmaels og hvor Gruffydd ble drept.

Død

Rhys klarte å stå imot den økende normanniske presset som fulgte i slutten av Vilhelms regime i 1087 og fra til 1093 da han ble drept ved Brecon av normannere ledet av Bernard de Neufmarche.

Etterfølger

Rhys’ sønn Gruffydd arvet deler av Deheubarth, men Rhys’ død førte til at normannere tok over det meste av kongedømmet og med Gruffydd etterlatt med et lite område å styre.

Rhys’ datter, Nest ferch Rhys, var en legendarisk skjønnhet, og kvinnerovet av henne fra ektemannens festning ved Cenarth Bychan (muligens Cilgerran Castle eller Carew Castle, begge er i Pembrokeshire) startet en borgerkrig i Wales.

Owen Tudor og James A. Garfield er blant de som hevder å nedstamme fra Rhys ap Tewdwr.

Referanser

1. ^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• Remfry, P.M.: A Political Chronology of Wales 1066 to 1282 (ISBN 1-899376-46-1)

Portal: Historie