Rikard Berge

Rikard Berge
Sangeren og eventyrfortelleren Margit Tveiten (1835–1923) intervjues hjemme i Grungedal av Johanna Bugge Berge og Rikard Berge
Født7. nov. 1881[1][2]Rediger på Wikidata
Rauland
Død26. sep. 1969[1][2]Rediger på Wikidata (87 år)
Skien
BeskjeftigelseSkribent, biograf Rediger på Wikidata
EmbeteMuseumsbestyrer
EktefelleJohanna Bugge Berge (1908–)[3]
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedFylkesmuseet for Telemark og Grenland

Rikard Berge (født 7. november 1881, død 26. september 1969) var en norsk konservator, folkeminnegransker og folkemusiker fra Telemark. Han ble født på gården Berge på Rauland i 1881 og vokste opp hos morfaren, Rikard Aslaksson Berge.

På Berge var det et levende forteller- og tradisjonsmiljø, og bestefaren satt inne med mangt av fortellinger, viser og stubber fra Rauland og områdene rundt. Moren Sigrid, som var en stø kvedar med god formidlingsevne, satt også inne med mye gammelt folkeminnestoff. Dette ble således en selvsagt del av Rikard Berges grunnutdanning. Berge var selv en god kvedar med et rikt og sammensatt repertoar.

Rikard var ikke gamle karen da han tok til å notere fortellinger etter legdefolk og andre farende folk som stakk innom på garden, foruten hva bestefaren og andre slektninger fortalte. I voksen alder reiste han over hele Telemark på jakt etter stoff. Med tiden fikk han samlet mer folkeminnestoff i fylket enn noen annen før eller etter ham. Rikard Berge var svært grundig, nøye på å oppgi kilder, og til å gjengi kildene riktig. En kan si at han satte en vitenskapelig standard for norsk folkeminnegransking.

Etter lærerskolen på Notodden opererte han som lærer i ulike skolekretser på Østlandet, inntil han i 1907 slo seg ned i Kviteseid. I 1908 ble han gift med Johanna Bugge, datter av den avdøde språkmannen og forskeren Sophus Bugge (1833–1907). Dermed fikk han tilgang til enda mer vitenskapelig materiale. Berge satt med deler av svigerfarens samlinger, mens Universitetet i Oslo mente at Bugges materiale burde tilfalle Norsk Folkeminnesamling. Helt siden han tonet flagg i desentraliseringsstriden i 1919 var Berge imot å samle alt innsamlet materiale i en sentral institusjon, og gikk i stedet inn for fylkes- og bygdesamlinger.

I årene som skolelærer, og spesielt i perioden 1908 til 1916 drev Berge intense innsamlingsarbeider. Han hadde også lengre studieopphold i Oslo og København, hvor han dessuten gjorde arkivarbeid og gjorde avskrifter av mengdevis med arkivstoff om bygdene i Telemark, som senere kom ham til nytte med arbeidet med de siste to bindene av bygdeboka om Rauland og Vinje. Berge var opptatt av tradisjonsmiljøet, og la vekt på dette i innsamlingene sine. Fordi han var vokst opp i et slikt miljø, og ikke møtte tradisjonsbærerne som kom «utenfra», hadde han lett for å komme i kontakt med sangere og fortellere. Han hadde en imponerende arbeidskapasitet, og ble en meget viktig samler og forsker innenfor norsk folkloristikk.

I 1916 ble han ansatt som bestyrer av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland (i dag: Telemark Museum). Museet skulle bli hans arbeidsplass inntil han gikk av med pensjon i 1951. Til tross for vanskelige økonomiske tider gjorde han en stor innsats for Fylkesmuseet i Skien. I tillegg redigerte han gjennom 20 årganger tidsskriftet Norsk Folkekultur. Men Berge var en stri natur. Først etter hans død fikk Universitetet tilgang til å få kopier av hans eget innsamlede materiale og materialet han hadde skaffet seg forut for den såkalte desentraliseringsstriden[4].

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • Norsk Visefugg. Kristiania 1904.
  • Storegut. Ættesogo og diktverke. Kristiania 1906.
  • Myllarguten. Kristiania 1908.
  • Norske eventyr og sagn. Optegnet af Sophus Bugge og Rikard Berge. Illustreret med norsk folkekunst av Johanna Bugge Berge. Gyldendalske Boghandel og nordisk Forlag. Kristiania 1909.
  • Norskt bondeliv i segn og sogu. Kristiania 1910.
  • Segnir og sogur. Skien 1910.
  • Norske folkevisur. Av samlingane etter Sophus Bugge. Med visur samla og utgjevne av Rikard Berge. Bilæte av Johanna Bugge Berge. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1911.
  • Norske eventyr og sagn. Optegnet af Sophus Bugge og Rikard Berge. Illustreret med norsk folkekunst av Johanna Bugge Berge. Anden samling. Gyldendalske Boghandel og nordisk Forlag. Kristiania 1913.
  • Norske folke-eventyr. Kristiania 1914.
  • «Norsk eventyrstil [1]» (s. 12-21). Norsk folkekultur 1. 1915.
  • «Norsk eventyrstil 2» (s. 145-150). Norsk folkekultur 3. 1917.
  • «Norsk eventyrstil 3» (s. 49-79). Norsk folkekultur 4. 1918.
  • «Norsk eventyrstil 4» (s. 156-172). Norsk folkekultur 5. 1919.
  • Husgudar i Noreg. Tilleggsbok til Norsk folkekultur. Risør 1920.
  • «Norsk eventyrstil 5» (s. 64-68). Norsk folkekultur 7. 1921.
  • Norsk sogukunst. Sogusegjarar og sogur. Kristiania 1924. [Gjenutgitt i 1976.]
  • Norskt bondesylv. Risør 1925.
  • «Norsk eventyrstil 6» (s. 64-72). Norsk folkekultur 12. 1926.
  • «Norsk eventyrstil 7» (s. 118-122). Norsk folkekultur 7. 1930.
  • «Haavard Gibøen. Soga um ein meistarspelemann» (s. 41-68). Norsk folkekultur 18. 1932.
  • «Norsk eventyrstil 8» (s. 41-65). Norsk folkekultur 19. 1933.
  • Lognvik. Ein ættegard og ein Telemarks-kunstnar 1934.
  • Vinje og Rauland. Bygdesoge i fire bind. Stavanger 1940, 1944 og 1973
  • Fanitullen eller Daudingen. Med notetillegg ved Henrik Gjellesvik. Eige forlag. Oslo 1950.
  • Folkeminnegransking. Magne Myhren valde ut. Norske Folkeminne IV. Oslo Noregs Boklag. Oslo 1978.

Litteratur om Rikard Berge

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Rikard Berge»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Rikard_Berge[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Kristoffersen, Eirik (2017). Kampen om folkeminnesamlingen. Scandianavian Academic Press.