Rino Passigato

Rino Passigato
Født29. mars 1944Rediger på Wikidata (80 år)
Bovolone
BeskjeftigelseKatolsk prest (1968–), katolsk biskop (1992–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1992–)
  • titulær erkebiskop (1991–)
  • apostolic nuncio to Bolivia (1996–1999)
  • apostolic nuncio to Perú (1999–2008)
  • apostolic nuncio in Portugal (2008–2019) Rediger på Wikidata
NasjonalitetPortugal
UtmerkelserStorkors av Solordenen

Rino Passigato (født 29. mars 1944 i Bovolone i provinsen Verona i Italia) er en italiensk katolsk prelat, emeritert titulærerkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Rino Passigato ble presteviet for bispedømmet Verona den 29. juni 1968.

Han ble kalt til tjeneste i det pavelige diplomati, og ble postert til blant annet Australia sent i 1970-årene, til Kamerun, Egypt, Storbritannia og USA.

Titulærerkebiskop, nuntius til Burundi

[rediger | rediger kilde]

Den 16. desember 1991 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop av Nova Caesaris og til apostolisk nuntius til Burundi. Paven selv bispeviet ham den 6. januar 1992; medkonsekratorer var sustituto ved statssekretariatet, erkebiskop Giovanni Battista Re, og sekretæren for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, erkebiskop Josip Uhač.

Nuntius til Bolivia

[rediger | rediger kilde]

Den 18. mars 1996 ble Rino Passigato apostolisk nuntius til Bolivia.

Nuntius til Peru

[rediger | rediger kilde]

Johannes Paul II utnevnte ham til apostolisk nuntius til Peru den 17. juli 1999.

Nuntius til Portugal

[rediger | rediger kilde]

Den 8. november 2008 utnevnte pave Benedikt XVI ham til apostolisk nuntius til Portugal, der han forble i ti år. I Portugal ble han snart skyteskive for kritikk. Han ble spurt om, men nektet, å redegjøre for sine kriterier for utvelgelsen av nye potensielle kandidater for biskoper, noe Den portugisiske bispekonferanse angivelig skulle ha bedt om.[1] Passagiato ble anklaget av prester for å ta beklagelige avgjørelser. Han skulle ha favorisert biskopskandidater som var «tradisjonalister» og «karriereorienterte», og for å «ikke lytte til folk».

António Francisco dos Santos var biskop av Aveiro frem til 2014. Etter utnevnelsen av Manuel Clemente til patriark i Lisboa, bestemte Passigato seg, etter en ni måneder lang prosess, for å foreslå for paven å flytte biskop dos Santos til Porto for å erstatte biskop Clemente der. Forslaget ble i begynnelsen motarbeidet av den utpekte, og kort før utnevnelsen hans ble offisiell, appellerte to prester fra Aveiro til Passigato og påpekte biskop dos Santos dårlige hjerte, og at dos Santos selv fryktet ikke være i stand til å lede et større bispedømme.[1] Biskop dos Santos skulle dø tre år etter utnevnelsen til Porto av hjerteinfarkt.[1]

João Lavrador, som ble biskop av Angra på Asorene ute i Atlanterhavet, bønnfalt også Passigato om ikke å trenge å ta imot utnevnelsen til biskop på den tid, for han ville hjelpe sine sengeliggende foreldre. Passigato avslo en slik bønn og fikk Lavrador utnevnt til biskop i 2015; kort tid etter døde faren i april 2016 og moren i januar 2017. I denne forbindelse ble Passigato anklaget for ikke å ta hensyn til katolske familieverdier.[1]

Den 4. juli 2019 innvilget pave Frans hans aldersrelaterte avskjedssøknad.[2]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Marujo, António (14. oktober 2017). «Bispos e padres acusam núncio em Lisboa de ser pouco humano e nada "franciscano"». Jornal Expresso (på portugisisk). 
  2. ^ «Rinuncia del Nunzio Apostolico in Spagna e nel Principato di Andorra». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. juli 2019. Besøkt 4. juli 2019. 
  3. ^ catholic-hierarchy.org pasr, lest 23. januar 2024