Robert Barton | |||
---|---|---|---|
Født | 14. mars 1881[1][2] Annamoe | ||
Død | 10. aug. 1975[3][4] (94 år) Annamoe | ||
Beskjeftigelse | Politiker, dommer, advokat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Rugby School | ||
Ektefelle | Rachel Warren (1950–)[5] | ||
Far | Charles William Barton[6] | ||
Mor | Agnes Alexandra Frances Childers[6] | ||
Parti | Sinn Féin | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Den irske fristaten | ||
Gravlagt | Derralossary Churchyard Cemetery | ||
Robert Childers Barton (irsk Riobárd Bartún, født 4. mars 1881, død 10. august 1975) var en irsk advokat, politiker og gårdbruker. Han var en av forhandlerne som signerte den anglo-irske traktat i 1921. Barton var fetter av Robert Erskine Childers.
Barton ble født i Wicklow i en velstående protestantisk, jordeiende familie. Etter utdannelse i Rugby og Oxford ble han offiser i Dublin Fusiliers ved utbruddet av første verdenskrig. Da påskeopprøret brøt ut i april 1916 var han stasjonert i Dublin, og han frasa seg sin offisersstilling som protest mot britenes kraftige reaksjon på opprøret, og sluttet seg til den republikanske bevegelsen.
I 1918 ble han valgt inn i Det britiske parlamentet for Sinn Féin i valgkretsen West Wicklow. I likhet med de andre Sinn Féin-representantene tok han ikke sitt sete der, men gikk i stedet inn i det første Dáil. I februar 1919 ble han arrestert for oppvigleri, men på St. Patricks dag klarte han å rømme fra Mountjoy fengsel. Han la igjen en lapp til direktøren hvor han forklarte at han følte seg tvunget til å rømme fordi cellen var så ubehagelig, og bad direktøren om å ta vare på bagasjen inntil han sendte bud på den. I januar 1920 ble han arrestert igjen og dømt til tre års fengsel, men slapp ut under et generelt amnesti i juli 1921.
Deretter ble han utnevnt til jordbruksminister i Den irske republikk, fulgt av posten som utenriksminister. I 1921 ble han valgt av det andre Dáil som en av forhandlerne som skulle til England for å drøfte en traktat med britene. Han signerte motvillig traktaten i desember samme år, og forsvarte dette med at det var «det minste av to onder som ble påtvunget meg, mellom hvilke jeg måtte velge». Under den irske borgerkrig stod han på Eamon de Valeras side som traktatmotstander.
I juni 1922 ble han valgt inn i Dáil Éireann, men tok ikke sitt sete, og forlot politikken. Han ble dommer, og fra 1934 til 1954 var han formann for Agricultural Credit Corporation.
Barton ble den siste gjenlevende av de som signerte traktaten. Han døde i sitt hjem i Wicklow 10. august 1975, 94 år gammel. Nitten dager senere gikk også de Valera bort.