Rodolfo Pio di Carpi | |||
---|---|---|---|
Født | 22. feb. 1500[1] Modena Carpi | ||
Død | 2. mai 1564[1] (64 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, mesén, kunstsamler | ||
Embete |
| ||
Gravlagt | Trinità dei Monti | ||
Våpenskjold | |||
Rodolfo Pio di Carpi (født 22. februar 1500 i Carpi ved Modena i Italia, død 2. mai 1564 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og en ledende humanistisk skikkelse med store samlinger av artefakter, kunst, litteratur og kulturgjenstander generelt.
Rodolfo Pio var sønn av Lionello II Pio og hans hustru Maria født Martinengo. Farens bror, Alberto III Pio, hersket som siste regjerende greve fra familien over grevskapet Carpi, og var en iherdig motstander av den fremvoksende protestantisme og en stor samler av greske, latinske og hebraiske bøker. Nevøen arbeidet senere dette biblioteket fra sin onkel.[2]
Rodolfo Pio studerte først under humanisten Aldo Manuzio og fikk der en generell humanistisk utdannelse, og senere studerte han jus, filosofi og teologi i Padova og Roma.
I 1528 ble han biskop av Faenza, og to år etter nuntius i Frankrike, senere også overfor Savoia. Han var med på å forberede det reformkonsil som paven ønsket å sammenkalle.
Han ble kreert til kardinal ved konsistoriet den 22. desember 1536 av pave Paul III, med San Clemente som tittelkirke. Dette ble vekslet om til Santa Prisca med San Clemente og til sist med Santa Maria in Trastevere.
I 1544 fratrådte ham som biskop av Faenza og ble i stedet administrator av bispedømmet Girgenti på Sicilia. Han var en kirkelig reformator, en dyktig administrator av sine bispedømmer og en venn av kunst og vitenskap. Av stor interesse for historikerne er hans samling av klassiske skulpturer og andre antikviteter. Det ble sagt om den at Roma nihil possidet magnificentius, nihil admirabilius (Roma besitter intet mer storslagent, intet mer beundringsverdig). Et storslagent gresk og latinsk bibliotek som han bygde opp og som tiltrakk seg besøk fra humanister i hele Europa, ble imidlertid spredt for alle vinder kort tid etter hans død.
Bare den innbitte motstand fra kardinal d'Este forhindret at han ble valgt til pave ved konklavet i 1559.
Andre kardinaler fra samme adelsfamilie er Carlo Emanuele Pio (kreert 1604) og Carlo Pio (1654).
Hans episkopalgenealogi er: