Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Roterende sluttstykke er en metode for låsing av sluttstykke som brukes i skytevåpen. Det første kjente skytevåpenet med roterende sluttstykke var tennålsgeværet som ble utviklet av tyskeren Johann Nicolaus von Dreyse og introdusert i 1836. Hans mekanisme låste ved hjelp av hevarmen istedet for klakker. Den første mekanismen med roterende sluttstykke som låste ved hjelp av klakker på sluttstykkehodet var Lebel Modell 1886, og denne metoden har siden vært brukt på de fleste rifler kamret for riflepatroner utover på 1900- og 2000-tallet, eksempelvis Mauser 98 og HK416.
Ferdinand Mannlicher, som tidligere hadde utviklet en ikke-roterende sylinderlås-rettrekker, utviklet siden den kjente Steyr-Mannlicher M1895-rettrekker-riflen med roterende sluttstykke som ble innført i den østerriksk-ungarske hæren. Mannlicher utviklet deretter M1893 selvladerriflen med rotasjonsforsinket sluttstykke og senere M1900 selvladerriflen som ble drevet med gasstempel. Disse har vært en inspirasjon for senere gassopererte halv- og helautomatiske skytevåpen hvor sluttstykket roterer og låses idet det bunner i støtbunnen (for eksempel M1, M14, M16, L85A1/A2 og AK-47/74).
Roterende sluttstykker brukes blant annet i mekanismer med sylinderlås, bøylemekanisme, pumpemekanisme, gassmekanisme, rekylmekanisme og masseretardert sluttstykke. En annen variant er masseretardert sluttstykke hvor kammeret låses inntil trykket har kommet ned til et nivå hvor utdraget trygt kan starte.