Rune Brynhildsen | |||
---|---|---|---|
Født | 26. juni 1965[1] (59 år) Sandefjord (Vestfold)[2] | ||
Beskjeftigelse | Kommunikasjonsrådgiver, journalist, TV-programleder, kanalsjef | ||
Barn | Ola Brynhildsen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Rune Brynhildsen (født 1965) er norsk journalist, kommunikasjonrådgiver og programleder.
Brynhildsen har arbeidet som journalist i Sandefjords Blad, Forsvarets Forum og Aftenposten, og var med på oppstarten av TV 2 i 1992–1996. Her var han krimreporter og programleder for Sporten, krimprogrammet Øyenvitne og Cupfinaleshowet i 1993. I Fra 2002 til 2004 var han ansvarlig redaktør og administrerende direktør i radiokanalen P4 Radio Hele Norge.[3]
Som PR-rådgiver har Brynhildsen jobbet som partner og rådgiver i PR-byråene Geelmuyden.Kiese, Woldsdal & Partnere og Brynhildsen Woldsdal Public Relations.[4] Selskapet skiftet navn til 20/20 Communications[5] etter at han solgte sin eierandel i 2006. Siden 2008 har han jobbet som selvstendig PR-rådgiver innen krisehåndtering, selskapsinformasjon, mediehåndtering og PR.
Brynhildsen har også vært programleder i tv-kanalene TV3 (Champions League, 1996–2002) og TVNorge/MAX (fotballsendinger fra Tippeligaen og VM i ishockey fra 2012–2015).
Han har også vært kommersiell manager for flere norske toppidrettsutøvere, blant annet stavhopper Cathrine Larsåsen, skihopper Bjørn Einar Romøren, friidrettsutøverne Jaysuma N'Dure og Ezinne Okparaebo, svømmer Alexander Dale Oen, bokseverdensmester Cecilia Brækhus og løperne Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen.
I 2007 ble Brynhildsen dømt til ti måneders ubetinget fengsel for lekkasjer av innsideinformasjon og overtredelse av verdipapirloven. Brynhildsen fastholdt gjennom hele saken at han ble uskyldig dømt. Ifølge tiltalen lekket Brynhildsen bevisst informasjon om tre av selskapene han arbeidet som rådgiver for, i forkant av annonseringer. Dommen ble anket inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg og avvist 10. november 2007.[6] Brynhildsen meldte seg for Vestoppland fengsel, Valdres avdeling og startet soningen i begynnelsen av august 2008. Han ble imidlertid løslatt fire uker senere, da dommen ble opphevet i påvente av at Høyesterett behandlet hans anke over saksbehandlingsfeil i lagmannsretten.[7] 6. mars 2009 opphevet Høyesterett dommen fra Borgarting lagmannsrett.[8].