Ruth Hanna McCormick | |||
---|---|---|---|
Født | 27. mars 1880[1][2][3] Cleveland | ||
Død | 31. des. 1944[1][2][3] (64 år) Chicago | ||
Beskjeftigelse | Politiker, forlegger, Woman's Social and Political Union-medlem | ||
Utdannet ved | Miss Porter's School Masters School Hathaway Brown School | ||
Ektefelle | Joseph M. McCormick (1903–1925) (avslutningsårsak: ektefelles død) Albert G. Simms | ||
Far | Mark Hanna | ||
Mor | Charlotte Augusta Rhodes Hanna | ||
Søsken | Daniel Rhodes Hanna Mabel Augusta Hanna | ||
Barn | Bazy Tankersley | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av Representantenes hus for Illinois’ at-large distrikt | |||
4. mars 1929–4. mars 1931 | |||
Forgjenger | Henry Riggs Rathbone | ||
Etterfølger | William H. Dieterich | ||
Ruth McCormick (født Hanna, også kjent som Ruth Hanna McCormick Simms; 1880, død 1944) var en amerikansk politiker, aktivist og forlegger. Hun satt i Representantenes hus i en periode for at-large-distriktet i Illinois i 1928. Hun valgte å ikke stille til gjenvalg og heller stille til valg til senatet for Illinois. Hun slo den sittende senatoren Charles S. Deneen i Republikanernes nominasjonsvalg og ble den første kvinnelige senatorkandidaten for et av de store partiene, men tapte i valget. Et tiår senere ble hun den første kvinnen til å lede en valgkamp for en presidentkandidat, men hennes kandidat Thomas E. Dewey endte ikke opp med å vinne partiets nominasjon.
Politikk spilte en rolle i McCormicks liv fra en tidlig alder. Hun var datter av Mark Hanna, en senator og politiker som spilte en viktig rolle i presidentvalget til William McKinley. McCormick lærte politikk gjennom å observere faren, og brukte det hun lærte for å kjempe for saker som stemmerett og bedre arbeidsmuligheter for kvinner. McCormick spilte en viktig rolle i vedtaket av en stemmerettslov i Illinois i 1913 som lot kvinner stemme i lokal- og presidentvalg. Hun giftet seg også med to politikere, først senator Medill McCormick og, etter hans bortgang, kongressmannen Albert Gallatin Simms. McCormick hadde bakgrunnen, pågangsmotet og publisiteten til å bygge en karriere på mulighetene for kvinner i politikk. Som talsperson for stemmerett og republikanerne gjorde hun politisk aktivisme attraktivt for kvinner.
McCormick er ikke kun husket for politikk. Gjennom livet var hun interessert i jordbruk. Hun opprettet og driftet rancher i Illinois, New Mexico og Colorado. Hun eide også flere aviser, og grunnla Rockford Consolidated Newspapers i Rockford i Illinois.
Ruth Hanna ble født 27. mars 1880 i Cleveland i Ohio.[4] Hun var det tredje barnet til forretningsmannen og Republikaneren Mark Hanna og Charlotte Augusta Hanna (født Rhodes).[4][5] Moren kom fra en familie som hadde blitt rik på kull og jern i Vermont.[4] Hun begynte med ponniridning etter faren gav henne en ponni i gave da hun var fem år. Istedenfor å ri sidelengs som de fleste jenter på den tiden, valgte Hanna å ri på samme måte som guttene, med en fot på hver side av hesten.[6] Hun gikk på Hathaway Brown School i Cleveland, The Masters School i Dobbs Ferry i New York og Miss Porter's School i Farmington i Connecticut.[4]
Hannas far var en god venn og politisk alliert av Ohios guvernør, William McKinley, og hun lyttet ofte på de to når de diskuterte politikk.[7] I 1896 reise Hanna rundt i landet med faren som en del av valgkampen til presidentkandidaten McKinley, samtidig som faren selv stilte i senatorvalget.[8][9] De besøkte blant annet Dakota, hvor Hanna måtte holde en tale på vegne av faren da han var syk,[8] og Thomasville i Georgia, hvor hun for første gang møtte sin fremtidige ektemann, Joseph «Medill» McCormick.[10] Både McKinley og Hannas fedre vant valgene de stilte i, og Hannas far fikk kallenavnet «the President Maker».[8][9]
Innen hun var 16 år var Hanna blitt en god rytter som aldri gikk i kjole.[6] Hun ble beskrevet som en fri sjel.[6] Hun spilte et puss på McKinley-familien hvor hun latet som om hun hadde drept en «wildcat», som førte til at det ble rapportert at hun var en god jeger.[11]
Etter high school flyttet Hanna til Washington, D.C. for å jobbe som sekretær for faren, som da representerte Ohio i senatet.[5] Arbeidsoppgavene inkluderte å ta notater fra galleriet i senatet.[5] Faren arrangerte politiske frokoster i hjemmet deres i Washington, D.C. hvor Hanna minglet med den politiske liten, inkludert presidentene McKinley og Theodore Roosevelt.[8] Hun var godt kjent i de sosiale sirklene i Cleveland, Washington, D.C. og Chicago.[12] Selv om hun kom fra en velstående familie hadde Hanna ikke problemer med å få venner utenfor sin klasse.[12]
I 1902 ble Hanna forlovet med Medill McCormick.[10] Paret giftet seg 10. juni 1903, hvor blant annet president Roosevelt var en av gjestene.[4][5] I likhet med Hanna kom Medill fra en familie med gode forbindelser.[10] Bestefaren Joseph Medill grunnla Chicago Tribune,[10] som fortsatt var eid av familien.[5] Hanna og Medill fikk tre barn: Katrina (født 1913), John Medill (født 1916) og Ruth «Bazy» (født 1921).[4]
Ruth Hanna McCormick flyttet til Chicago etter bryllupet, hvor Medill i en kort periode jobbet som forlegge for Chicago Tribune.[4][5] McCormick fikk også en stilling i avisen.[7] McCormickene var et velstående par,[13]:190 som ble enda rikere da McCormicks far døde under et år etter bryllupet og gjorde henne til en av hovedarvingene av farens formue på over $3 millioner (tilsvarende rundt $98 millioner i 2022).[14]:190[15] Til tross for parets formue bodde de i University of Chicago Settlement, hvor McCormick ble introdusert til flere kvinner i arbeiderklassen og fikk et innblikk i problemene de møtte i hverdagen.[7] Mens de bodde i Chicago eide McCormick en melkegård som forsynte lokalmiljøet med frisk melk.[5]
Innen 1908 hadde McCormick blitt et medlem av Women's Welfare Committee, en organisasjon som hjalp arbeidere.[13] Hun var også et aktivt medlem av Women's City Club of Chicago, en gruppe som jobbet for å overbevise lovgivere til å vedta lovforslag som skulle hjelpe kvinner, men mente at kvinners problemer ble ignorert ettersom de ikke hadde stemmerett.[7] Denne observasjonen førte til at McCormick ble en suffragist.[7] I 1911 bodde paret i Frankrike og Storbritannia, hvor de studerte europeisk politikk.[7] Da de flyttet tilbake til USA meldte McCormick seg i 1912 inn i Det progressive parti.[7][16] Hun hadde over lengre tid støttet partiets leder, Theodore Roosevelt, og mente at avgjørelsen var i tråd med farens prinsipper til tross for at han hadde vært en hardbarka republikaner.[7][16] Ektemannen ble også med i Det progressive parti og vant et sete i Illinois’ generalforsamling samme år.[17] McCormick jobbet som styreleder for kvinnevelferdsseksjonen av National Civil Federation.[18]
Sammen med Grace Wilbur Trout fikk McCormick lovfestet stemmerett for kvinner i kommunale valg og presidentvalg i Illinois.[18][a][17][19] Suffragister i Illinois kjempet for begrenset stemmerett da det måtte avholdes en folkeavstemning for full stemmerett, som aktivistene mente de trolig ikke kom til å få gjennom.[20] Illinois hadde flere ganger fått lignende lovforslag gjennom ett av kamrene i generalforsamlingen, men aldri fått gjennomslag i begge.[18] McCormick tok i bruk teknikker hun lærte fra sin far for å utvikle en kampanje som la press på alle medlemmene i generalforsamlingen.[18] Trout, McCormick og deres allierte møtte hver eneste lovgiver og var tilstede i generalforsamlingen hver eneste dag gjennom 1913-økten frem til forslaget ble vedtatt i begge kamrene.[18] Guvernør Edward F. Dunne signerte forslaget den 26. juni 1913, og gav en av pennene som ble brukt til McCormick.[19] Etter signeringen fikk over en million kvinner stemmerett, som førte til en dobling av det totale antallet kvinner med stemmerett i hele landet.[19]
McCormick var en aktiv forkjemper for stemmerett frem til den 19. tilleggsbestemmelsen til USAs grunnlov ble ratifisert.[21] I 1913 ble hun styreleder for kongresskomiteen for National American Woman Suffrage Association (NAWSA).[22][23] Hun tok over etter Alice Paul, som stiftet Congressional Union, en separat nasjonal organisasjon for lik stemmerett.[23] I den nye stillingen måtte McCormick flytte fra Illinois til Washington, D.C., hvor hun grunnla et nytt hovedkvarter for komiteen.[23][24] Hennes oppgave var å få flere kandidater som var for kvinner stemmerett valgt inn på delstatsnivå.[9] Som for komiteen produserte McCormick og Lewis J. Selznick fra World Film Corporation melodramaet Your Girl and Mine i et forsøk på å få økt støtte for suffragistene.[25]:431–43 Filmen ble aldri populær til tross for gode anmeldelser fra datidens filmanmeldere, ettersom distribusjonsavtalen mellom NAWSA og World Film Corporation falt gjennom ikke lenge etter premieren i 1914 og filmen deretter kun ble vist av privatpersoner.[25]:433–44 Samme år viste McCormick solidaritet med fargede aktivister. Hun marsjerte sammen med Irene McCoy Gaines i en suffragistparade i Washington, D.C. ett år etter at NAWSA hadde insistert på at fargede kvinner skulle marsjere alene.[14]:190–91 Som leder for kampanjekomiteen donerte McCormick en elefant i gull, som ble smeltet ned for å finansiere suffragister i flere delstater.[26] Elefanten hadde vært en gave fra flere medlemmer av Republican National Committee (RNC) som en takk for at McCormick hadde reist landet rundt i forbindelse med McKinleys valgkamp.[26]
Medill satt i Representantenes hus i en periode før han representerte Illinois i senatet fra 1918 av.[17][27] McCormick var svært involvert i ektemannens politiske karriere, og han takket henne ofte for sin suksess.[28] I 1918 ble McCormick styreleder for den første kvinnelige ledergruppen i RNC.[7][29] Som leder pønsket hun ut en plan for å få kvinner til å bli mer aktive i det republikanske partiet på landsbasis.[7] Hun måtte trekke seg fra stillingen etter mindre enn et år på grunn av helseproblemer.[7] McCormick ble deretter associate member i RNC, en stilling hun holdt på fra 1919 til 1924.[29] I 1924 ble hun den første valgte nasjonale komitékvinnen fra Illinois, og tjente i den kapasiteten frem til 1928.[9]
Utenom politikken drev McCormick en gård på omtrent 6 000 dekar i Illinois.[30] Gården, som lå i Byron i Illinois, var en melkegård som klarte å holde seg åpen til tross for at lignende gårder måtte avvikles for å ikke være innbringende.[31] McCormick og barna tilbrakte sommermånedene på gården.[31]
Medill tapte mot Charles S. Deneen i republikanernes nominasjonsvalg i 1924.[17] Noen måneder senere, den 25. februar 1925, døde Medill.[17][32] Selv om det ikke ble rapportert på den tiden, ble dødsfallet antatt å være selvmord.[33][34] En av årsakene til selvmordet var nederlaget i valget i 1924.[34] Medill hadde reist tilbake til Washington, D.C. bare dager før han døde, og McCormick ble igjen for å tilbringe tid med sin gode venninne Alice Roosevelt Longworth etter at Longworth hadde født sitt første barn.[28] I sorgen vurderte McCormick selv å trekke seg fra politikken,[34] men Longworth overbeviste henne om å fortsette.[34]
To måneder etter Medills bortgang tok McCormick en lederstilling med Woman's World's Fair[35] og satt i styret.[36] Arrangementets hovedmål var å demonstrere fremskritt for kvinner.[35] McCormick rekrutterte blant annet president Calvin Coolidge og førstedamen Grace Coolidge til å delta under åpningen.[35]
McCormick var overbevist om at ektemannen hadde tapt nominasjonsvalget fordi republikanske kvinner ikke var involvert i politikken.[4][9] Hun begynte å organisere republikanske kvinner, og stiftet en Republican Women's Clubs i 90 av Illinois’ 102 fylker.[9] McCormick brukte denne nylig mobiliserte velgergruppen da hun i 1928 stilte i et kompetitivt nominasjonsvalg for ett av Illinois’ at-large-seter.[4] Hun vant førsteplass i nominasjonsvalget i april 1928 over syv andre kandidater, inkludert to sittende kongressrepresentanter, og vant en av republikanernes to nominasjoner.[4][37] I november 1928 vant McCormick førsteplass i kongressvalget med 1 711 651 stemmer.[4][38] Hun hadde en større andel stemmer enn noen andre republikanere som stilte i Illinois, bortsett fra presidentkandidaten Herbert Hoover,[38] og var større enn alle de andre i representantenes hus det året.[39] McCormick var en av åtte kvinner i den 71. amerikanske kongress, og en av tre kvinner som ble valgt for første gang.[b][40] Innen hun gikk inn i kongressen hadde McCormick allerede fått på seg et rykte for å være en god politiker etter å ha jobbet med ektemannen i flere år, og for å kunne navigere mellom de forskjellige grupperingene i Illinois’ politiske sfære.[41]
I kongressen ble McCormick utnevnt til House Committee on Naval Affairs.[21] Hun var den første kvinnen med en plass i en innflytelsesrik komite.[42]:86 Selv hum ikke ble plassert i jordbrukskomiteen til tross for hennes omfattende kunnskap om jordbruk, la hun frem lovforslag som skulle hindre overproduksjon på gårder.[42]:86 McCormick jobbet også for å sikre at Oscar DePriest, som representerte Illinois’ første kongressdistrikt, fikk sitt sete i kongressen til tross for klager fra personer som ville hindre en afrikanskamerikaner å representere Illinois i kongressen.[14]:203 Hun støttet et endringsforslag til Census and Reapportionment Bill som skulle sikre at den 14. tilleggsbestemmelsen til USAs grunnlov ble oppretthold ved å telle med individer uten stemmerett i folketellingen.[14]:203–04 Hun hjalp også velgere som var veteraner etter den spansk-amerikanske krigen som hadde problemer med pensjonsutbetalinger.[42]:86
I september 1929 annonserte McCormick planer om å stille i senatorvalget mot den sittende republikaneren Charles S. Deneen, som vant plassen over hennes ektemann i 1924.[16] Hun prøvde å sikre nominasjonen på et punkt hvor en kvinne aldri hadde blitt valgt til senatet.[43] Innen oktober hadde McCormick reist tilbake til Illinois, hvor hun besøkte de forskjellige fylkene for å sanke støtte, hvor Deneen ikke kunne forlate Washington, D.C. ettersom han var opptatt i senatet.[44] Ettersom hun var gårdseier i Illinois fikk McCormick støtte fra andre bønder i delstaten, især fra de sørlige delene.[43] McCormick fokuserte også på sin kritikk mot den internasjonale domstolen i valgkampen.[45] I republikanernse nominasjonsvalg i 1930 slo hun Deneen med 51 % av stemmene mot Deneens 35 %, og ble den første kvinnelige senatornominasjonen fra ett av de store partiene.[46][45][47][48] Seieren viste at McCormick hadde omfattende støtte i hele delstaten, inkludert overraskende popularitet i Chicago hvor hun også hadde fått støtte fra borgermester William Hale Thompson, som så på Deneen som en rival.[47] McCormick avslørte senere at hun hadde brukt $252 572 av sine egne penger på valgkampen (omtrent $4,5 millioner i 2022), og at hun hadde fått økonomisk støtte fra slektninger.[49]
I valget var McCormicks motstander demokratenes nominasjon og tidligere senator J. Hamilton Lewis.[45] Lewis hadde tapt plassen til Medill i 1918.[17] William Thompson, som hadde støttet McCormick i nominasjonsvalget, støttet istedenfor Lewis i senatorvalget.[48]:198 Et av konfliktområdene var alkoholforbudet, som McCormick støttet og Lewis kjempet mot.[45] Noen av de som støttet forbudet mente derimot at McCormick ikke støttet saken nok, og valgte heller å støtte den partiløse kandidaten Lottie Holman O'Neill.[50] Den høye prislappen på McCormicks valgkamp for nominasjonsvalget var også noe hun ble angrepet for. Lewis anklaget henne for å forsøke å kjøpe seg inn i senatet.[48]:198 Lewis valgte også å ikke bruke navnet til McCormick, og refererte heller til henne som «den kvinnelige kandidaten».[48]:189 McCormick nektet å bruke sitt kjønn i valgkampen og refererte til kjønnsforskjeller som et personlighetsproblem, og insisterte på at politisk tilknytning betød mer i valget.[48]:201 1930 var dessverre et nedgangsår for republikanske kandidater etter børskrakket i 1929.[17] McCormick tapte valget, med 31 % av stemmene mot Deneens 64 %.[48]:198 Hennes kongressperiode endte den 3. mars 1931.[51]
I 1930 kjøpte McCormick opp alle de tre avisene i Rockford i Illinois.[52] Hun stiftet deretter Rockford Consolidated Newspapers som forlegger for Rockford Register-Republic og Rockford Morning Star.[52] Etter kongressen bodde McCormick i Colorado Springs i Colorado.[53][54] Hennes to yngste barn gikk på skole der mens den eldste, Katrina, gikk på Columbia University.[53] Den 9. mars 1932 giftet hun seg med politikeren Albert G. Simms fra New Mexico, som hun møtte da de begge satt i kongressen.[53][54] Simms hadde tapt et gjenvalg i 1930 og bodde i Albuquerque.[9][53]
Etter bryllupet flyttet McCormick og Simms til Los Poblanos, en ranch på rundt 3 200 dekar i Albuquerque.[55][56] McCormick ansatte John Gaw Meem for å bygge på ranchen,[55] og bygde senere La Quinta Cultural Center, som inkluderte et bibliotek, ballrom, kunstgalleri og svømmebasseng.[57] Sammen var Simms og McCormick ett av de rikeste parene i New Mexico, og de brukte formuen til flere veldedige formål.[58]:1664 I 1932 stiftet de Sandia School[c] og i 1938 åpnet de Manzano Day School.[58]:1664 McCormick var den andre presidenten for Albuquerque Little Theatre.[58]:1672
McCormick forble aktiv innen det republikanske parti. Hun ble den første kvinnen til å være styreleder for en konvensjonsdelegasjon da hun ledet New Mexicos delegation til Republican National Convention i 1936.[59] I 1937 solgte hun melkegården i Illinois og kjøpte en ranch for kveg og sauer i Colorado på rundt 1 million dekar.[9][42]:87 I juni 1938 ble sønnen John Medill meldt savnet etter å ha reist på en fjellklatretur med en venn i Sandia Mountains.[60] Etter flere dager ble liket hans funnet i fjellene.[61] Ikke lenge etter pådro McCormick seg et hoftebrudd, som begrenset hvor aktiv hun kunne være.[62]
Åtte år etter hun gikk ut av kongressen annonserte McCormick at hun var tilbake i politikken i forkant av presidentvalget i 1940.[63] Hun var en av de som ledet Thomas Deweys valgkamp i 1940,[64] og ble med det den første kvinnen til å lede en valgkamp for et presidentvalg.[62][65] Selv om hun fremdeles var i rehabilitering etter hoftebruddet reiste McCormick til New York for å overtale søskenbarnet og redaktør i New York Daily News Joseph Medill Patterson til å la henne delta på et middagsselskap hvor Dewey var invitert.[62] McCormick og Dewey ble venner, og hun var en av de tidligste og største støttespillerne hans under valgkampen.[62] Etter at Dewey tapte i nominasjonsvalget støttet McCormick republikanernse kandidat, Wendell Willkie.[66]
Etter Deweys nederlag og at Sandia Preparatory School ble omgjort til et militærsykehus tilbrakte McCormick størsteparten av sin tid i Colorado,[8][21] hvor hun fokuserte på å drifte ranchen sin.[8] Hun forsøkte å gi råd til Dewey da han igjen stilte i presidentvalget i 1944, men han var tilbakeholden på grunn av McCormicks isolasjonisme.[21]
I oktober 1944 falt McCormick av en hest og pådro seg en skulderskade.[21][67] Ikke lenge etter hun ble utskrevet fra sykehuset ble hun diagnostisert med pankreatitt.[9][21] Den 4. desember sprakk bukspyttkjertelen, og den 31. desember 1944 døde hun i Chicago.[4][21] Hun ble bisatt i Albuquerque.[4] Albuquerque City and County Commissioners, Albuquerque National Bank og Manzano Day School holdt stengt i anledning begravelsen hennes.[58]:1664
Etter at McCormick døde donerte Albert Simms over 48 000 dekar land til Albuquerque Academy.[68] I 1974 åpnet skolen et kunstsenter oppkalt etter Simms og McCormick.[69] Rockford Chamber of Commerce innlemmet McCormick i Northern Illinois Business Hall of Fame etter hennes død.[52]