Rødgjøkveps
| Rødgjøkveps | |||
|---|---|---|---|
 Dronning av rødgjøkveps snylter på sin nærmeste slektning rødveps Vespula rufa.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Vespula austriaca (Panzer, 1799) | |||
| Populærnavn | |||
| rødgjøkveps[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Stikkvepser | ||
| Slekt | Vespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa og nordlige Nord-Amerika ? | ||
Rødgjøkveps (Vespula austriaca) er en art i familien stikkeveps. Det latinske navnet er gitt utfra artens kjerneområde, som er områdene rundt og i Østerrike.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Rødgjøkveps er utbredt i Europa. Den finnes i hele Norge.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Rødgjøkvepsen er 15-19 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Bakkroppen har aldri antydning til en rødlig farge. Vingene er svakt brunlige. Bakleggene har lange, svarte, utstikkende hår.
Rødgjøkveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. Munnskjoldet er helt gult eller har 1 til 3 mørke prikker. Slike prikker finnes hos flere av stikkvepsene. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere.
De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Denne innskjæringen har gul farge nederst. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.
Som hos andre stikkeveps mangler gjøkvepshanner stikkebrodd og kan ikke stikke.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Rødgjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Rødgjøkveps hører til gjøkvepsene. De mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser.
Rødgjøkveps snylter i bolene til rødveps, V. rufa, og i Nord-Amerika dennes nære slektning V. acadica. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn og drepe dronningen. Dersom hun lykkes, tar hun over samfunnet, og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lengre kommer nye arbeidere, men bare rødggjøkvepser. Disse parer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
- Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) rødgjøkveps i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rødgjøkveps hos Artsdatabanken
- (sv) rødgjøkveps hos Dyntaxa
- (en) rødgjøkveps hos Fauna Europaea
- (en) rødgjøkveps hos NCBI
- (en) Kategori:Vespula austriaca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Vespula austriaca – detaljert informasjon på Wikispecies
