Rødgjøkveps | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Vespula austriaca (Panzer, 1799) | |||
Populærnavn | |||
rødgjøkveps[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Familie | Stikkvepser | ||
Slekt | Vespula | ||
Økologi | |||
Habitat: | på land | ||
Utbredelse: | Europa og nordlige Nord-Amerika ? |
Rødgjøkveps (Vespula austriaca) er en art i familien stikkeveps. Det latinske navnet er gitt utfra artens kjerneområde, som er områdene rundt og i Østerrike.
Rødgjøkveps er utbredt i Europa. Den finnes i hele Norge.
Rødgjøkvepsen er 15-19 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Bakkroppen har aldri antydning til en rødlig farge. Vingene er svakt brunlige. Bakleggene har lange, svarte, utstikkende hår.
Rødgjøkveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. Munnskjoldet er helt gult eller har 1 til 3 mørke prikker. Slike prikker finnes hos flere av stikkvepsene. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere.
De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Denne innskjæringen har gul farge nederst. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.
Som hos andre stikkeveps mangler gjøkvepshanner stikkebrodd og kan ikke stikke.
Rødgjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Rødgjøkveps hører til gjøkvepsene. De mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser.
Rødgjøkveps snylter i bolene til rødveps, V. rufa, og i Nord-Amerika dennes nære slektning V. acadica. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn og drepe dronningen. Dersom hun lykkes, tar hun over samfunnet, og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lengre kommer nye arbeidere, men bare rødggjøkvepser. Disse parer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren.