SOS Rasisme | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 993036072 | ||
Etablert | 1985 | ||
Opphørt | Konkursbehandling innledet 4. mai 2013 | ||
Hovedkontor | Haugesund | ||
Land | Norge | ||
Styreleder | Trond Thorbjørnsen | ||
Adm.dir. | Kjell Gunnar Larsen | ||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
SOS Rasisme var en norsk antirasistisk organisasjon som eksisterte fra 1985 til den ble slått konkurs i 2013.
SOS Rasisme i Norge var de første årene underlagt Antirasistisk Senter. I 1993 overtok en gruppe AKP-medlemmer med Kjell Gunnar Larsen som den mest sentrale de viktigste vervene i organisasjonen. Dette ble oppfattet som et «kupp» av den tidligere ledelsen og mange av de opprinnelige aktivistene forlot organisasjonen fordi de mente den hadde blitt overtatt av politisk ekstreme krefter. Samtidig brøt organisasjonen båndene til Antirasistisk Senter. Som følge av en konflikt i AKP i 1997 ble sentrale personer i SOS Rasisme ekskludert fra AKP og dannet da sin egen politiske gruppering Tjen folket – kommunistisk forbund, som blir omtalt som stalinistisk.[1] SOS Rasisme ble omtalt av Tjen folket som deres «front»,[2] og gikk under kodenavnene «Honning» og «Smørbukk» i Tjen folket.[3] Fra 2006 satte media i økende grad fokus på at SOS Rasisme i praksis var kontrollert av Tjen folket.[4][5][6]
I 2010 ble SOS Rasisme fratatt offentlig støtte av en rekke offentlige støtteordninger etter mistanker om medlemsjuks,[6] og i 2011 ble organisasjonen saksøkt av LNU med krav om tilbakebetaling av 9,7 millioner kroner.[6] I november 2011 ble SOS Rasisme dømt i Haugaland tingrett til å betale over 10 millioner kroner til LNU for å ha lurt til seg støtte ved å oppgi falske medlemstall, og Namsmannen tok arrest i organisasjonens eiendommer.[7] Dommen ble rettskraftig i november 2012.[8] I november 2011 startet Haugaland og Sunnhordland politidistrikt etterforskning av SOS Rasisme for bedrageri og falsk forklaring,[9] etter at organisasjonen hadde blitt politianmeldt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.[10] I en ny dom i oktober 2012 ble SOS Rasisme dømt til å tilbakebetale ytterligere 6,8 millioner til staten for å ha oppgitt uriktige medlemstall.[11]
Ifølge organisasjonens nettsider hadde den 270 lokallag og over 40 000 medlemmer på landsbasis[12] og var angivelig den største i sitt slag i Europa, men det ble stilt spørsmål ved medlemstallet fra flere hold. En LNU-granskning fant at organisasjonen hadde ca. 5 000 medlemmer.[13] I dom i Haugaland tingrett fastslo retten at SOS Rasisme oppga uriktige medlemstall.[7]
Alle de politiske ungdomspartiene sammen med Antirasistisk Senter tok i februar 2012 initiativ til en ny politisk nøytral organisasjon, Ungdom mot rasisme, som et alternativ til SOS Rasisme.[14]
I mars 2012 etablerte noen av lokallagene i SOS Rasisme en ny juridisk enhet med navnet «Nye SOS Rasisme», som en konsekvens av de økonomiske kravene og bedragerietterforskningen mot organisasjonen. Daglig leder Kjell Gunnar Larsen uttalte at det ikke er avgjort om «gamle» SOS Rasisme legges ned.[15]
Etter å ha mottatt to rettskraftige dommer for medlemsjuks og blitt dømt til å tilbakebetale 16 millioner, ble SOS Rasisme 4. mai 2013 begjært konkurs. Advokat Jens Otto Haugland ble oppnevnt som bestyrer av konkursboet etter SOS Rasisme.[16] I april 2014 ble daglig leder Kjell Gunnar Larsen arrestert av politiet og siktet for underslag av over 15 millioner kroner, hvitvasking, boforringelse og bounndragelse i forbindelse med konkursen i SOS Rasisme.[17] I juli 2015 ble ti tidligere aktivister og ansatte i SOS Rasisme siktet for grovt bedrageri, grov økonomisk utroskap, bo-unndragelse og hvitvasking av flere millioner kroner.[18] I september 2015 reiste statsadvokaten i Rogaland tiltale mot åtte tidligere ledere i SOS Rasisme for grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri, med strafferammer på inntil ni års fengsel.[19]
SOS Rasisme hadde som offisielt formål å fjerne all rasisme. Organisasjonen fokuserte på det den definerte som statlig rasisme, hverdagsrasisme og organisert rasisme. SOS Rasisme mente blant annet at «[n]orsk flyktningepolitikk fungerer rasistisk, blant annet gjennom innvandringsstoppen av 1975, utlendingsloven av 1988 og Schengen-avtalen.»[20]
SOS Rasisme mente at alle skal ha samme friheter, rettigheter og plikter, uavhengig av hudfarge, nasjonal, etnisk og kulturell bakgrunn, kjønn, seksuell legning, språk og livssyn.[21]
Organisasjonen mente at selv om mye av den rasistiske ideologien hadde blitt forkastet fra offisielt hold, var rasismen fortsatt tilstede i dagens samfunn, og bidro til diskriminering.[22]
SOS Rasismes høyeste organ var Landsmøtet (LM). Dette ble normalt avholdt annethvert år, og består av delegater valgt fra lokallagene i organisasjonen.[23] Landsmøtet vedtok blant annet vedtekter, arbeidsplan og prinsipprogram og utpeker et Landsstyre (LS), bestående av et Arbeidsutvalg (AU) og et Økonomiutvalg (ØU). Landsstyret var det høyeste organet mellom Landsmøtene, og Arbeidsutvalget er det høyeste organet mellom to Landsstyremøter.[24]
Lokallagene var selvstendige enheter, og aktiviteten varierte i form og omfang. Organisasjonen vedtok fem nasjonale markeringsdager: 27. januar: Bål for Benjamin, 8. mars, 1. mai, 17. mai for alle og 9. november – «Krystallnatta».[25] Alle lokallag ble oppfordret til å markere en eller flere av disse, og sentralleddet i organisasjonen utarbeidet årlig materiell til disse dagene. Markeringen av Krystallnatta 9. november var prioritert som den viktigste, og markeres av en rekke lokallag over hele landet.[26] Foredrag, verving av medlemmer, konserter og demonstrasjoner var andre utbredte aktiviter.[27]
SOS Rasisme hadde sentrale kontorer i Oslo (Arbeidsutvalget) og Haugesund (Økonomiutvalget), og regionskontorer i Trondheim, Bergen, Drammen og Fredrikstad.[28] Forretningsadressen var i Haugesund.[29]
Organisasjonen ga ut avisa AntirasisteN hvert kvartal, den går ut til alle medlemmer samt alle landets folke- og skolebibliotek.[30]
SOS Rasisme var tilknyttet Den internasjonale føderasjonen av SOS Rasisme (IFSR).[31] Det er søsterorganisasjoner av SOS Rasisme i blant annet Danmark, Portugal, Sveits, Østerrike og Italia.[32]
SOS Rasisme arrangerte en nordisk konferanse mot nazisme i 1999, med støtte fra Nordisk råd på Røde Kors' konferansesenter i Oslo. Konferansen samlet 130 deltagere fra hele Norden. Etter konferansen mottok både SOS Rasisme og Røde Kors trusler fra nazister.[33]
Mot slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet blusset på nytt rasisme opp i både Norge og andre europeiske land. Nazister i Norge kastet blant annet en bombe mot 1. mai-toget i 1979,[34] og i 1983 kom det trusler fra nazister mot barnetoget. Dette førte til at 17. mai for alle ble arrangert første gangen;[35] initiativet ble tatt av noen de samme personene som to år senere skulle stifte SOS Rasisme i Norge.[36]
I 1984 ble organisasjonen stiftet i Frankrike hvor den har vært ansett å ha et nært forhold til det franske sosialistpartiet.[37]
I Norge tok Kristin Halvorsen og Naushad Qureshi fra Sosialistisk Ungdom i 1985 initiativ til å samle organisasjoner og enkeltpersoner til å starte SOS Rasisme i Norge.[36] Mye av grunnlaget for organisasjonens første år ble lagt før selve lanseringen 11. oktober. Organisasjonen i Norge var ikke underlagt søsterorganisasjonen i Frankrike.[38] Slagordet Touche pas à mon pote ble oversatt til Ikke mobb kameraten min og en startet produksjonen av de velkjente hendene. Som i Frankrike, overrakte man også i Norge merket til flere framtredende personer. Blant de som fikk og bar merket var Stortingspresident Jo Benkow.[39][40]
Flere steder erklærte lokale, antirasistiske grupper seg som lokallag av SOS Rasisme, og allerede i 1988 hadde organisasjonen 64 lokallag.[41][42]
I 1990 kom det til åpen konflikt flere ganger mellom demonstranter fra blant andre SOS Rasisme og spesielt Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). I juni gikk demonstranter til angrep på Arne Myrdal og flere andre som skulle holde torvmøte i Tønsberg.[43] Delegater på vei til FMIs landsmøte støtte sammen med demonstranter i det som senere ble kjent som Fevik-slaget. Demonstrantene var både lokale og tilreisende, og fra både Oslo og Haugesund.[44] Den offisielle linja til SOS Rasisme var at man ikke skulle oppsøke FMI på Fevik fordi det ville stride mot organisasjonens ikkevoldelige linje. Bare en massemobilisering ville vært akseptabelt for landsstyret, og det var ikke praktisk mulig. Paragrafen om ikkevoldelige metoder ble et hovedpoeng i den videre aktiviteten i organisasjonen.[45]
Fram til 1993 bar organisasjonen preg av selvstendige lokallag som jobbet ut ifra lokale forhold.[trenger referanse]
I 1993 ble mange lokallag i SOS Rasisme engasjert i kirkeasylbevegelsen. Mot slutten av året satt over 600 kosovoalbanere i kirkeasyl og mange tusen personer deltok i arbeidet rundt dette.[trenger referanse]
23. november 1993 skrev VG at rundt 80% av de 675 kosovoalbanerne som satt i kirkeasyl ville velge å bli i kirkene, fram til myndighetene garanterer oppholdstillatelser. Dette kom fram i en undersøkelse foretatt av SOS Rasisme i Tromsø.[trenger referanse] Justisdepartementet slo klart fast klart fast at de som ikke flyttet ut av kirkene og til et asylmottak innen 1. desember, ville få avslag på ny saksbehandling. Dagen før hadde Justisdepartementet flere møter med Kirkerådet om situasjonen, og departementet kom etter møtene med løfter om ny behandling av asylsøknadene til de som frivillig flyttet ut av kirkene.[46][47] I kjølvannet av dette arbeidet fikk SOS Rasisme lokallag flere nye steder,[48] SOS Rasismes lokallag i Tromsø (hvorav lagets kjerne seinere ble valgt til SOS Rasismes sentrale flyktningutvalg) fungerte som en informasjonssentral i dette arbeidet, og gav ut bladet «Jungeltelegrafen» som ble spredt til kirkeasylanter og støttespillere. I perioden 1994 – 1999 bodde fremdeles mellom 40 og 90 personer i kirkeasyl til enhver tid. I 2000 ble reglene for omgjøringsbegjeringer strammet inn.[49][50][51][52]
På et Landsstyremøte i 1993 reiste flere lokallag forslag om en ny ledelse og ny desentralisert struktur for organisasjon. De mente at organisasjonen sentralt var svak. Medlemstallet hadde to år på rad vært for lav til å få statsstøtte.[53] Mange lokallag gikk da sammen om en ny desentralisert ledelse, med Arbeidsutvalg både i Oslo, Haugesund/ Karmøy og Tromsø.[54] [48] Etter et fall i medlemstallet fra 1991 og etter at det ikke ble rapportert inn medlemmer for 1992, fikk ikke organisasjonen utbetalt statsstøtte i 1993. Det ble gjort et stort arbeid med medlemsverving høsten 1993 for å få tilbake statsstøtten.[55][56] Flere i den tidligere ledelsen har senere hevdet at et miljø med tilhørighet på ytterste venstre fløy var i ferd med å «kuppe» organisasjonen. Ifølge Dagens Næringsliv overtok personer som var aktive innenfor AKP, en rekke sentrale verv i organisasjonen. Den tidligere ledelsen i SOS Rasisme gav uttrykk for at det skjedde en organisert kampanje fra dette miljøet for å ta over organisasjonen.[57]
Organisasjonen sentralt var svak og antall medlemmer var lavt. Mange lokallag gikk da sammen om en ny desentralisert ledelse, med Arbeidsutvalg både i Oslo, Haugesund/ Karmøy og Tromsø.[58] [48] [56]
På landsmøtet i 1995 ble Kjell Børge Øgård valgt til leder og det ble valgt ett Arbeidsutvalg med tilhold i Oslo. I tillegg ble det valgt et Økonomiutvalg med tilhold i Haugesund og et Flyktningutvalg med tilhold i Tromsø.[59] Øgård ble senere ekskludert i november 1996.[60] Forholdene som Øgård ble beskyldt for ble senere henlagt av politiet som «intet straffbart forhold». Øgård var medlem av AKP, og det oppsto konflikter mellom AKP og SOS Rasisme etter dette.[4]
Mot slutten av perioden var det en god del aktivitet i det nynazistiske miljøet, som arrangerte konserter og drev en radiostasjon. August 1995 arrangerte de en stor konsert i Hokksund.[61] SOS Rasisme arrangerte i samarbeid med en rekke andre organisasjoner en demonstrasjon, 3000 deltok i punktmarkeringen på Jernbanetorget og når det ble klart at demonstrasjonen var i Hokksund, tok rundt 400 av demonstrantene tog til Hokksund hvor de fortsatte demonstrasjonen fram til politisperringen.[62][63]
Natt til 27. januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept av rasister. I kjølvannet av hendelsen ble det arrangert fakkeltog mot rasismen over hele landet. Rundt 100 000 personer deltok i fakkeltogene, og SOS Rasisme fikk kontakt med mange mennesker som ønsket å bygge lokallag.[64] Fra å ha ligge stabilt på 3-5000 medlemmer i årene 1994–1999, økte medlemstallet etter Benjaminsaken, og ble liggende stabilt før det over flere år økte til over 40 000.[65]
SOS Rasisme engasjerte seg sterkt i MUF-sakene allerede i 2000. Det førte til etableringen av mange kurdiske lokallag.[66] MUF-sakene har vært et viktig arbeidsfelt for disse gruppene, og de har arrangert flere høringer og demonstrasjoner.[67][68]
I tillegg har de kurdiske lokallagene i SOS Rasisme arbeidet for internasjonal anerkjennelse av at angrepene mot kurderne i Anfal-kampanjen og gassangrepet mot Halabja skal anerkjennes som folkemord.[69][70] Angrepene skjedde mellom 1985 og 1989. Da gikk Saddam Hussein sitt regime i Irak til angrep på kurdere i Nord-Irak under ledelse av Ali Hassan al-Majid.
I 2003 deltok SOS Rasisme på markeringen til Nätverket Mot Rasism mot Salemmarsjen på Rønninge torg i Salem i Sverige. Under demonstrasjonen gikk en gruppe maskerte demonstranter til angrep på politiet. Politiet sperret av hele torget, også demonstranter fra SOS Rasisme ble sperret inne på torget og hevdet senere at de var uskyldige i hendelsen.[71] SOS Rasisme gikk hardt ut mot autonome etter demonstrasjonen.[72]
Fra 2004 til 2007 deltok SOS Rasisme på markeringer i Stockholm sentrum.[73]
I 2004 ble organisasjonen kritisert etter Krystallnattmarkeringen i Oslo. Politiet viste bort blant andre Erez Uriely og Jan Simonsen da de var på vei for å delta i toget.[74]
I kjølvannet hevdet noen at markeringene av Krystallnatta fikk et preg av generell antirasisme og mister fokus på de historiske hendelsene.[75][76][77][78][79][80]Det ble fra andre hold hevdet at SOS Rasisme lot pro-Israel-aktivister slippe til på markeringene.[trenger referanse] Organisasjonen hevdet at de «ikke ville gjøre Krystallnatta til en kampdag for eller mot staten Israel.»[81]
I 2005 publiserte Fremskrittspartiet en innvandringskritisk valgbrosjyre. SOS Rasisme med en brosjyre der de koblet Frp til nazisme. Dette førte til at Siv Jensen ga uttrykk for undring over at de andre politiske partiene fant det riktig å tildele organisasjonen «betydelig pengestøtte».[82] Jensen uttalte i den sammenheng at «organisasjonen ikke lenger kan tas alvorlig i den offentlige debatt». Leder i SOS Rasisme, Trond Thorbjørnsen, hevdet at Frp benyttet seg av «nazismens totalitære virkemidler: økonomisk og politisk knebling av meningsmotstandere».[82] Året etter satte imidlertid SOS Rasisme spørsmålstegn ved å gi støtte til stiftelsen Human Rights Service, da de mener HRS «jobber for ekskludering», og at det er «absurd å med den ene hånda bevilge penger til integreringsarbeid, og med den andre hånda støtte de som jobber for ekskludering»[83]
Samme år ble SOS Rasisme kritisert for kulturrelativisme. Skribenten Walid al-Kubaisi har anklaget SOS Rasisme blant annet for å «frede den muslimske innvandrerkulturens negative sider som tvangsekteskap og omskjæring».[84] Organisasjonen har ikke svart direkte på denne kritikken, men har i sitt prinsipprogram et punkt der de sier at de «ønsker et samfunn uten undertrykking slik som kjønnslemlesting, «æresdrap», tvangsekteskap, voldtekt og kvinnemishandling, uansett hvor i verden gjerningspersonen kommer fra».[85]
I 2009 gikk organisasjonen ut mot trakassering etter Hijab-debatten, men uten at de avviste at kamp mot skaut kunne gjøres på 8. mars.[86]
I Dagens Næringslivs reportasje 15. januar 2006 med tittelen «AKPs siste kupp» ble det det på at organisasjonen var dominert av personer fra ytre venstre i norsk politikk.
Rød Ungdom hevdet i april 2008 at Tjen folket betrakter SOS Rasisme som sitt «baseområde». Tjen folket bestred denne påstanden, og hevdet at Rød Ungdom har basert sine påstander på et oppkonstruert referat.[88]
Tidligere Oslo-ordfører Svenn Kristiansen (Frp) uttalte i 2005: «Organisasjonen driver valgkamp for RV og den ekstreme venstresiden. (...) Men å prøve å fremstille organisasjonen for partipolitisk uavhengig som jobber mot rasisme er direkte feilaktig».[89]
I 2009 kom det også frem at flere av toppene i SOS Rasisme også er styremedlemmer i Tjen Folket. Khalid Samili som var den første lederen av SOS Rasisme, sa i 2009 at han «ble skvist ut av kommunistene», at «SOS Rasisme i dag er styrt av hovedsakelig hvite kommunister» og videre at «det er et paradoks at det trolig er flere «svartinger» som er med i Frp enn i SOS Rasisme».[5]
I mai 2010 uttalte professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot at koblingene mellom Tjen folket og SOS Rasisme var så sterke at troverdigheten til sistnevnte ble svekket.[90] Denne uttalelsen kom som følge av en artikkel i Dagbladet, der det ble vist at mellom ni og elleve personer i ledelsen til SOS Rasisme har koblinger til Tjen folket.[91] I artikkelen går det frem at åtte av de til sammen tjue tilsatte i SOS rasisme; seks av de ni som er tilsatte i mer enn 40 prosent stilling var tilknyttet Tjen folket og tre av de fire høyest lønnede personene skal være styremedlemmer i Tjen folket.[92]
Ovenfor Dagbladet avviste Ormåsen, som er leder for Tjen folket, anklager om kupp, og landsstyrerepresentant i SOS Rasisme, Monica Hauge Skaten, med bakgrunn i Arbeiderpartiet sa at det ikke var merkbart at det er mange Tjen folket-medlemmer i SOS Rasisme.[92]
Av styremedlemmene i 2010 er fire personer knyttet til Tjen folket:[93] Kjell Gunnar Larsen (SOS rasisme: Daglig leder, hovedkasserer og styremedlem – Tjen Folket: Styremedlem), Bjarne Stokke (SOS rasisme: Styremedlem, medlem økonomiutvalget – Tjen Folket: Styremedlem), Henrik Ormåsen (SOS rasisme: 1. varamedlem til arbeidsutvalget – Tjen Folket: Styreleder) og Kenneth Fuglemsmo (SOS rasisme: Medlem i landsstyret – Tjen Folket: Styreleder for ungdomsorganisasjonen «Revolusjonær Kommunistisk Ungdom»)
I 2010 siterte Dagbladet et foredrag holdt av Kjell Gunnar Larsen, hvor han beskrev hvordan SOS Rasisme skulle bygges opp til å være frontorganisasjon og vervebase for Tjen folket. Larsen uttalte bl.a. at «her kan vi svømme som fisken i vannet».[94]
Fra januar 2010 ble omfattende medlemsjuks avdekket i SOS Rasisme, som endte med at organisasjonen ble dømt til å tilbakebetale store verdier og deretter ble slått konkurs.
Medlemsjukssaken startet med at det i januar 2010 ble kjent at en søknad om pengestøtte til organisasjonen hadde blitt avslått av Akershus barne- og ungdomsråd (ABUR), som fordeler fylkeskommunale midler, med begrunnelse at fylkeslaget av SOS Rasisme syntes å fungere udemokratisk, opererte med for høyt medlemstall og brukte en SOS-ansatt som revisor. SOS Rasisme klaget på avgjørelsen, men Akershus fylkeskommunes klagenemnd stadfestet vedtaket. Fylkeslaget er registrert med mer enn tusen medlemmer, men det var bare tre som deltok på årsmøtet. Disse tre satt alle i ledelsen i fylkeslaget, og de er også ledere på landsplan.[95] SOS Rasisme har opplyst at alle lokallag i Akershus fikk skriftlig innkalling til fylkesårsmøtet, og at samtlige har gitt uttrykk for at de ikke anser organisasjonen som udemokratisk.[96]
I mars 2010 ble det klart at Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) ikke ville utbetale SOS Rasisme 4,5 millioner kroner som var innvilget organisasjonen i frifondmidler for 2009. Begrunnelsen var sterk tvil om riktigheten av oppgitt antall medlemmer og lokallag for 2008 og om frifondmidlene for 2008 var brukt i henhold til retningslinjene (lokal aktivitet).[97] SOS Rasisme hevder på sin side at dette er feil og mener å ha forklart i detalj hvordan utbetaling videre til lokallag har skjedd[98] og at dette er attestert av ekstern revisor.[99] SOS Rasisme mener videre at organisasjonen har levert korrekte medlemstall.[100]
Talsmenn for SOS Rasisme uttalte i 2010 til media at SOS Rasisme ville saksøke LNU og hevdet at LNU uten saklig grunnlag hadde fratatt organisasjonen frifondstøtte. Ledelsen i SOS Rasisme hevdet at den behandlingen de hadde møtt fra LNU i denne saken minnet mest om Kafkas roman Prosessen.[100] Organisasjonen oppfordret LNU til å levere en politianmeldelse.[101] LNU uttalte at rådet er i dialog med politiet om saken.[100]
I begynnelsen av mai 2010 ble det videre kjent at LNU, i tillegg til å trekke tilbake støtten for 2009 på 4,5 millioner, også krevde tilbake frifondstøtten som ble utbetalt for 2007 og 2008 (9,7 millioner kroner).[102][103]
Det statlige Fordelingsutvalget valgte å holde tilbake støtten for 2010 og gjennomføre kontroll av medlemsmassen.[104] Videre krever Oslo kommune 2,2 millioner kroner tilbakebetalt fra SOS Rasisme.[7]
Klassekampen har hevdet at SOS Rasisme overførte flere millioner kroner, bl.a. offentlige støttemidler som egentlig skulle gått til lokal aktivitet, til et heleid[105] selskap av SOS Rasisme som ifølge Klassekampen drev med eiendomsspekulasjon, Aktivisteiendom AS.[106] SOS Rasisme opplyser at alle de aktuelle lokalene brukes til egen aktivitet, og at organisasjonen mener det er mer gunstig økonomisk å eie enn å leie lokaler.[107]
Hovedkasserer Kjell Gunnar Larsen har hevdet at det er «høyreekstreme» som står bak vedtaket til LNU om å trekke støtten til SOS Rasisme.[108] Dette følges opp av SOS Rasisme sentralt som mener å kunne dokumentere at det er nazister som står bak opplysningene som medførte trekk av støtte fra LNU.[109]
I juli 2011 ble SOS Rasisme politianmeldt for bedrageri og falsk forklaring av staten ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet etter mistanker om systematisk juks med medlemstallene.[10]
I 2011 ble SOS Rasisme saksøkt av LNU for omfattende medlemsjuks og misbruk av pengestøtten de har mottatt, med krav om tilbakebetaling av 9,7 millioner kroner. I oktober 2011 startet rettssaken i Haugaland tingrett.[6][110] En LNU-granskning fant at organisasjonens reelle medlemstall var ca. 5 000, ikke 37 000 som organisasjonen hevdet.[13][111][112][113]
Den 2. november 2011 tok Namsmannen beslag i SOS Rasismes eiendommer, herunder organisasjonens lokaler i Haugesund samt 100 prosent av aksjene i Aktivisteiendom AS.[114][115]
Dom i saken ble avsagt 10. november 2011. SOS Rasisme ble dømt til å tilbakebetale 9 708 501 kroner til LNU, samt til å dekke LNUs saksomkostninger på 819 000 kroner.[7] SOS Rasisme anket dommen i desember 2011 inn for Gulating lagmannsrett. SOS Rasismes advokat skrev i anken at organisasjonen ville bygge sin sak på de samme bevis og anførsler som i tingretten.[116]
I november 2011 iverksatte Haugaland og Sunnhordland politidistrikt etterforskning mot SOS Rasisme for bedrageri og falsk forklaring, på bakgrunn av statens politianmeldelse av organisasjonen.[9] SOS Rasisme ble i desember stevnet av Staten ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, med krav om tilbakebetaling av 6,8 millioner som Staten mener organisasjonen har jukset til seg.[116]
24. februar 2012 gjennomførte politiet razzia i SOS Rasismes hovedkontor i Haugesund i etterforskningen av medlemsjuks. SOS Rasisme mente seg utsatt for en «hekseprosess».[117] Politiet beslagla datamaskiner og flere esker med dokumenter.[118][119]
29. februar 2012 kom det frem at SOS Rasismes advokater truet med å fratre oppdraget som advokater fordi de ikke hadde fått betalt. Advokatene krevde over en million fra SOS Rasisme.[120] I mars 2012 begjærte advokatene at Namsmannen tok utlegg på over en million kroner fra SOS Rasisme for å dekke kravene.[121]
I oktober 2012 ble SOS Rasisme dømt i et sivilt søksmål i Haugaland tingrett til å tilbakebetale 6,8 millioner kroner samt betale saksomkostninger til staten ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å ha oppgitt uriktige medlemstall. Dommen ble avsagt som fraværsdom, ettersom SOS Rasisme ikke møtte i retten. Regjeringsadvokaten førte saken på vegne av staten.[11][122] Denne dommen er nå[når?] rettskraftig.[trenger referanse]
I november 2012 avviste Gulating lagmannsrett SOS Rasismes anke over dommen fra november 2011, der organisasjonen ble dømt til å betale 9 708 501 samt saksomkostninger til LNU. Anken ble avvist fordi SOS Rasisme lot være å betale ankegebyret. Dommen er dermed rettskraftig.[8]
4. mai 2013 ble SOS Rasisme begjært konkurs og advokat Jens Otto Haugland ble oppnevnt som bestyrer av konkursboet.[123]
I april 2014 ble Kjell Gunnar Larsen, som var daglig leder frem til konkursen, arrestert av politiet og siktet for underslag av over 15 millioner kroner, hvitvasking, boforringelse og bounndragelse i forbindelse med konkursen i SOS Rasisme.[17]
I juli 2015 oversendte politiet siktelser mot ti tidligere aktivister og ansatte i SOS Rasisme for grovt bedrageri, grov økonomisk utroskap, bounndragelse og hvitvasking av flere millioner kroner. Straffesakene er forhåndsberammet til å vare åtte uker i Haugaland tingrett, med oppstart 11. januar 2016.[18]
I september 2015 tok statsadvokaten i Rogaland ut tiltale mot åtte tidligere ledere i SOS Rasisme for grovt bedrageri med strafferammer på inntil 9 års fengsel.[19]
2. november 2016 ble åtte tidligere ledere og ansatte i SOS Rasisme dømt til fengselsstraffer for bedrageri i forbindelse med medlemssjukssaken. Blant de dømte var SOS Rasismes siste daglige leder Kjell Gunnar Larsen og SOS Rasismes siste styreleder Trond Thorbjørnsen.[124]
I mars 2012 annonserte SOS Rasisme at organisasjonen hadde etablert en ny juridisk enhet med navnet Nye SOS Rasisme. Dette skjedde som en direkte konsekvens av de økonomiske kravene og bedragerietterforskningen mot organisasjonen som medlemsjukssaken medførte. Nye SOS Rasisme ble formelt etablert av enkelte av de eksisterende lokallagene i «gamle» SOS Rasisme, og beholdt logoen og programmet til «gamle» SOS Rasisme. I en pressemelding hevdet organisasjonen at «i snart tre år har enkelte myndigheter og medier drevet en regelrett heksejakt på gamle SOS Rasisme».[125] Daglig leder Kjell Gunnar Larsen åpnet for at «gamle» SOS Rasisme kan bli nedlagt.[126] Ifølge Dagbladet dominerer kommunistpartiet Tjen Folkets medlemmer, akkurat som i «gamle» SOS Rasisme, den nye organisasjonen.[127][128]
I mars 2012 skrev Dagbladet med referanse til anonyme kilder at personer med tilknytning til SOS Rasisme og tillitsverv i organisasjonen hadde vært med på å bygge opp den høyreekstreme organisasjonen Norwegian Defence League (NDL) samt hadde flertallet i ledelsen i NDL, og således var med på å vedta demonstrasjonen 9. april 2011 på Kontraskjæret ved Akershus festning; som ble en fiasko for NDL, da nesten ingen medlemmer møtte opp. Derimot hadde SOS Rasisme møtt opp med flere titalls demonstranter og fikk stor oppmerksomhet. Årsaken til infiltrasjonen av NDL skal ha vært for å skape et aktivt fiendebilde. [129]
I september 2012 trakk «Nye SOS Rasisme» sin talsperson Kim Kopperud seg fra organisasjonen, og meldte seg ut av SOS Rasisme og Tjen folket. Han uttalte at han ikke så forskjell på «gamle» og «nye» SOS Rasisme. Kopperud sa at «det er Tjen Folket som styrer SOS Rasisme – og Nye SOS Rasisme. Linja er at du gjør som du blir bedt om av ledelsen i Tjen Folket».[130]
For grunnlagsåret 1992 oppfylte ikke organisasjonen kravene til statsstøtte, og rapporterte heller ikke inn medlemstall til fordelingsutvalget. Siste halvdel av 90-tallet lå organisasjonen stabilt på fire til fem tusen medlemmer. Fra 2000 har organisasjonen opplevd sterk vekst fram til 2006.[133] Medlemskontingenten på dette tidspunkt lå på 10 kr for personer utenfor Oslo, og 50 kr for personer bosatt i Oslo.[134]
Med tellende medlem menes person under 26 år ved utgangen av året.[131][132]
SOS Rasisme ble gransket for måten de vervet medlemmer i 2009 i forbindelse med offentlige tilskudd basert på blant annet medlemstall. Carl F. Gjerdrum i Fordelingsutvalget har ifølge NTB uttalt «det høres ut som de har en måte å verve medlemmer på som er på kanten av loven».[135]
KPMG utarbeidet en rapport som viste at totalt halvparten av de spurte i Trondheim, Haugesund og Molde ikke visste at de var registrerte som medlemmer i SOS Rasisme i 2008.[136] En kontroll viste også at 200 oppførte medlemmer ikke eksisterte i folkeregisteret, og det ble derfor krevd tilbakebetaling av offentlig støtte.[137]
Sammensetning for perioden 2008–2010[138] | Tidligere ledere[139][trenger referanse] | |
---|---|---|
|
|
|
|tittel=
på plass 27 (hjelp)[død lenke]