SQL-92

SQL-92 var den tredje utgaven av database-spørrespråket SQL. I motsetning til SQL-89 var dette en større revidering av standarden. Bortsett fra noen få mindre inkompatibiliteter er SQL-89-standarden fremoverkompatibel med SQL-92.

Sammenlignet med SQL-89 vokste standardspesifikasjonens størrelse med omtrent 5 ganger. Mye av økningen skyldtes mer presise definisjoner av eksisterende funksjoner, mens økningen på grunn av nye funksjoner vare utgjorde en faktor på 1.5–2. Mange av de nye funksjonene var allerede implementert av leverandører før den nye standarden ble vedtatt.[1] Imidlertid ble mesteparten av de nye funksjonene lagt til mellom- og toppakken i spesifikasjone, hvilket betydde at samsvar med SPQ-92 var litt mer krevende enn samsvar med SQL-89.

Senere revisjoner av standarden inkluderer SQL:1999 (SQL3), SQL:2003, SQL:2008, SQL:2011 og SQL:2016.

Nye funksjoner

[rediger | rediger kilde]

Viktige nye funksjoner inkluderte:

  • Nye definerte datatyper: DATE, TIME, TIMESTAMP, INTERVAL, BIT -streng, VARCHAR -strenger og NATIONAL CHARACTER -strenger.
  • Støtte for flere tegnsett utover basiskravet for å representere SQL-setninger.
  • Nye skalare operasjoner som streng-konkatenering og delstreng-uttrekk, matematiske operasjoner på dato og klokkeslett, og betingede utsagn.
  • Nye mengdeoperasjoner som UNION JOIN, NATURAL JOIN, mengdeforskjeller og mengdesnitt.
  • Betingede uttrykk med CASE, se for et eksempel case (SQL).
  • Støtte for endringer av skjemadefinisjoner ved hjelp av ALTER og DROP.
  • Bindinger til C, Ada og MUMPS.
  • Nye funksjoner for brukerrettigheter.
  • Ny funksjonalitet for integritetskontroll, for eksempel innenfor en CHECK-begrensning.
  • Et nytt informasjonsskjema—skrivebeskyttede visninger av databasemetadata som hvilke tabeller den inneholder, og så videre. Eksempelvis, SELECT * FROM INFORMATION_SCHEMA.TABLES;.
  • Dynamisk utførelse av spørringer (i motsetning til forberedte).
  • Bedre støtte for ekstern databasetilgang.
  • Midlertidige tabeller; CREATE TEMP TABLE , og så videre.
  • Isolasjonsnivåer for databasetransaksjoner.
  • Nye operasjoner for å endre datatyper i faren via CAST (expr AS type).
  • Rullede markører.
  • Kompatibilitetsflagging for bakover- og fremover-kompatibilitet med andre SQL-standarder.

Utvidelser

[rediger | rediger kilde]

Det ble publisert to betydelige utvidelser i etterkant av standarden (men før neste store iterasjon):

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jim Melton; Alan R. Simon. Understanding The New SQL: A Complete Guide. Morgan Kaufmann. ISBN 978-1-55860-245-8.