Salomon Franck
| Salomon Franck | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. mars 1659[1][2][3] Weimar[4] | ||
| Død | 11. juli 1725[5][1][2] (66 år) Weimar[6] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, librettist, dikterjurist, advokat, bibliotekar | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Salomon (også Salomo) Franck, (født 6. mars 1659, død 11. juli 1725) var en tysk advokat, vitenskapsmann og begavet poet.
Hans navn blir ofte assosiert med noen av Johann Sebastian Bachs mest kjente kantater, nemlig dem han komponerte i 1714 i Weimar.[7][8]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Franck ble født i Weimar. Etter å ha studert jus og teologi i Jena hadde han jobber for myndighetene i Zwickau, Arnstadt, Jena og Weimar hvor han døde.[9] Kilder viser at i 1702 var Franck sekretær for konsistoriumet som holdt orden på blant annet biblioteket til hertug Vilhelm Ernst av Sachsen-Weimar.
Franck hadde allerede skrever flere sekulære kantatetekster før han ble kjent med Johann Sebastian Bach, blant annet Himmelsflammende Wunschopfer som ble fremført i Weimar slott i 1679.
Han skrev også teksten til Bachs første sekulære kantate i 1713, Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd, hvor han, slik som moten var på denne tiden, spilte på mytologiske skikkelser.[7] Kantaten ble komponert til 31-årsdagen til hertugen av Sachsen-Weißenfels.
I 1717 publiserte han en samling sakrale tekster under tittelen Evangelische Sonn- und Festtages Andachten auf Hochfürstliche Gnädigste Verordnung zur Fürstlich Sächsischen Weimarischen Hof-Capell-Music in Geistlichen Arien erwecket von Salomon Francken, Fürstlich Sächsischen Gesamten Ober-Consistorial-Secretario in Weimar. Weimar und Jena bey Johann Felix Bielcken. 1717.
Hans tidlige kirkekantater ble skrevet i gammel stil og bestod av bibelvers og strofebasert sang. I 1711 skrev han for første gang i den nye stilen som hadde blitt innført av Erdmann Neumeister.[10]
Etter at han ble utnevnt til konsertmester i Weimar satte Bach ofte musikk til disse tekstene.[11]
Franck er i dag representert med en salme i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Madrigalische Seelen-Lust über das heilige Leiden unsers Erlösers (1697)
- Kantatesyklus for det liturgiske året 1714/1715: Evangelisches Andachts-Opffer
- Kantatesyklus for det liturgiske året 1715/1716: Evangelische Seelen-Lust
- Kantatesyklus for det liturgiske året 1716/1717: Evangelische Sonn- und Fest-Tages-Andachten
- Heliconische Ehren-, Liebes- und Trauer-Fackeln, Weimar, Jena (1718)
Tekster tonesatt av Johann Sebastian Bach
[rediger | rediger kilde]Sannsynligvis av Salomon Franck (1714)
- Weinen, Klagen, Sorgen, Zagen BWV 12, 22. april 1714
- Erschallet, ihr Lieder, erklinget, ihr Saiten! BWV 172, 20. mai 1714
- Ich hatte viel Bekümmernis BWV 21, 17. juni 1714
Fra Evangelisches Andachts-Opffer (1715)
- Bereitet die Wege, bereitet die Bahn! BWV 132
- Tritt auf die Glaubensbahn BWV 152
- Mein Gott, wie lang, ach lange BWV 155
- Alles, was von Gott geboren BWV 80a
- Der Himmel lacht! Die Erde jubilieret BWV 31
- O heilges Geist- und Wasserbad BWV 165
- Barmherziges Herze der ewigen Liebe BWV 185
- Komm, du süße Todesstunde BWV 161
- Ach! ich sehe, itzt, da ich zur Hochzeit gehe BWV 162
- Nur jedem das Seine BWV 163
- Ihr, die ihr euch von Christo nennet BWV 164
- Alles nur nach Gottes Willen BWV 72
Fra Evangelische Sonn- und Fest-Tages-Andachten (1717)
- Wachet! betet! betet! wachet! BWV 70a
- Ärgre dich, o Seele, nicht BWV 186
- Herz und Mund und Tat und Leben BWV 147
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Salomo Franck, IMSLP-identifikator Category:Franck,_Salomo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pk0tb9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15077425f, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1628209, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b J. C. J. Day. The texts of Bach's Church cantatas: some observations. German Life and Letters, volume 13 (1960), num. 2, pages 137-144.
- ^ Christoph Wolff (Hrsg.): Die Welt der Bach-Kantaten, Metzler/Bärenreiter, Stuttgart und Kassel, 3 Bände Sonderausgabe 2006 ISBN 3-476-02127-0
- ^ J. C. J. Day. The texts of Bach's Church cantatas: some observations. German Life and Letters, volume 13 (1960), num. 2, pages 137-144
- ^ Geoffrey Turner. Singing The Word: The Cantatas of J S Bach. New Blackfriars, volume 87, issue 1008, pages 144-154.
- ^ Luigi Ferdinando Tagliavini. Studi sui testi delle Cantate sacre di J. S. Bach. Università di Padova, pubblicazioni della Facoltà di Lettere e Filosofia, vol. XXXI, Padova & Kassel, 1956, xv-291
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ian F. Finlay. Bach's Secular Cantata Texts. Music & Letters, bd. 31, nr. 3 (juli 1950), s. 189-195.
- Alfred Dürr: Die Kantaten Johann Sebastian Bachs, dtv/Bärenreiter, München und Kassel, 6. utgave, 1995
- Christoph Wolff (Hrsg.): Die Welt der Bach-Kantaten, Metzler/Bärenreiter, Stuttgart und Kassel, 3 bind, spesialutgave 2006. ISBN 3-476-02127-0
- Luigi Ferdinando Tagliavini. Studi sui testi delle Cantate sacre di J. S. Bach. Università di Padova, pubblicazioni della Facoltà di Lettere e Filosofia, bd. XXXI, Padova & Kassel, 1956, xv-291.
- Geoffrey Turner. Singing The Word: The Cantatas of J S Bach. New Blackfriars, bd. 87, nr. 1008, s. 144–154.
- J. C. J. Day. The texts of Bach's Church cantatas: some observations. German Life and Letters, bd. 13 (1960), nr. 2, s. 137–144.
- Harald Streck. Die Verskunst in den poetischen Texten zu den Kantaten J. S. Bachs. Dissertation: Universität Hamburg 1971, 214 s.