Salpingus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Salpingus Illiger, 1801 | |||
Synonymi | |||
?Rhinosimus Latreille, 1802 | |||
Populærnavn | |||
nebbiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Tenebrionoidea[2] | ||
Familie | Nebbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 32, 2 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, ofte under barken på døde trær | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Salpingus er en slekt av nebbiller som har den fremre delen av hodet trukket ut til en mer eller mindre lang snute. De kan minne sterkt om enkelte snutebiller, men kan skilles fra disse på at snuten er flat, ikke rund i tverrsnitt (som et andenebb), og at for-og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. I motsetning til hos snutebillene er ingen av fotleddene tolappede. Nebbillene er skogsinsekter, de fleste av artene lever i morken ved eller under bark, der de er rovdyr som blant annet jakter på barkbiller.
Små, avlange og noe flate, blanke, mer eller mindre metallisk fargede nebbiller. Hodet er trukket ut til en ganske lang og flat snute.
Nebbillene kan finnes under steiner, blant rusk og rask på bakken, eller på blomster, men de fleste artene er knyttet til død ved. De lever i morken ved eller under barken på døde trær. Både larvene og de voksne billene er rovdyr. De lever særlig av barkbiller. De er derfor å regne som nyttedyr i skogbruket, selv om de sjelden er så tallrike at de utgjør noen stor trussel mot barkbillebestandene.
Avgrensingen mellom denne slekten og Rhinosimus synes uklar, og navnene har vært brukt om hverandre.