Salt for Svanetia | |||
---|---|---|---|
orig. Соль Сванетии | |||
Generell informasjon | |||
Genre | Dokumentarfilm,[1] stumfilm | ||
Utgivelsesår | 1930 | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
Lengde | 55 min.[2] | ||
Språk | Russisk, ingen (dialog) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Mikhail Kalatozov[1] | ||
Manus | Sergej Tretjakov | ||
Foto | Mikhail Kalatozov | ||
Klipp | Viktor Sjklóvskij | ||
Annen informasjon | |||
Farve/s.hv | Svart-hvitt | ||
Filmselskap | Kartuli Pilmi | ||
Distributør(er) | Kartuli Pilmi | ||
Premiere(r) | 1930 | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Salt for Svanetia (originaltittel: Соль Сванетии/Sol Svanetii) er en sovjetisk stumfilm fra 1930 regissert av Mikhail Kalatozov.[3][4]
Mesteparten av filmen beskriver dagliglivet og landskapet til Svanere, som lever isolert fra resten av sivilisasjonen, i et tøft miljø i fjell-regionen Svanetia. Historien begynner med et sitat fra Vladimir Lenin: «Selv nå finnes det fjerne deler av Sovjetunionen, hvor den patriarkalske livsstilen vedvarer sammen med rester av klan-systemet»
Svanetia og fjell-landsbyen Ushguli er fullstendig avskåret fra sivilisasjonen, på grunn av fjell eller isbreer. I nærheten av landsbyen står det høye tårn som ble konstruert av landsbyboere for å tjene som et forsvar mot føydale tilsynsmenn, og den viser hvordan landsbyboere har brukt dem til å avverge skatteoppkrevere ved å hive steiner fra tårnene. Landsbyboernes daglige rutine innebærer å avle sauer, produsere ull eller garn, og produsere bygg. Disse sekvensene formidler også den kraftige teknologiske under-utviklingen i området.
Svan-folket produserer sine egne klær, klipper håret sitt, og begraver selv deres døde. Men etter hvert som filmen skrider frem kommer den isolerte regionen mer og mer i kontakt med omverdenen. En gruppe bygningsarbeidere skal blant annet hogge ned en stor skog som er det siste hinderet for å legge en vei som skal forbinde Svan-folket med resten av den sovjetiske sivilisasjonen.