Sangītiparyāya, eller mer korrekt abhidharma saṅgītīparyāyapādaśāstra (sanskrit: अभिधर्म सण्गीतीपर्यायपादशास्त्र, tradisjonell kinesisk: 阿毘達磨集異門足論, Āpídámó jíyìmén zúlùn), er den første av de syv abhidharmatekstene til sarvāstivāda, en av de tidlige buddhistiske skolene. Tittelen kan oversettes med «å resitere sammen» eller «avhandling om samlingen av forskjellige aspekter av abhidharmaveien». Teksten ble satt sammen av Śāriputra ifølge kinesiske kilder, og av Mahākauṣṭhila ifølge tibetanske kilder og sanskritkilder.
Den kinesiske versjonen ble oversatt av Xuánzàng fra 2. januar 660 til 1, februar 664 i 20 bokruller.[1][2]