Santino Garsi da Parma | |||
---|---|---|---|
Født | 22. feb. 1542[1][2] Parma | ||
Død | 17. jan. 1604[1][2] (61 år) Parma | ||
Beskjeftigelse | Komponist |
Santino Garsi de Parma (1542–1604) var en italiensk luttenist og komponist fra seinrenessansen.
Garsi studerte i Roma og viste snart utmerkede ferdigheter som musiker og komponist. I 1594 hentet hertug Ranuccio I Farnese ham tilbake til Parma, der Garsi virket som hoffluttenist og musikklærer til sin død.
Musikk av Garsi er funnet i to manuskriptsamlinger. En samling fra 1590 med italiensk lutt-tabulatur inneholder noen av Garsis tidlige danser, i tillegg inneholder manuskriptet musikk av kjente komponister som Orazio Vecchi, Cristofano Malvezzi og Alessandro Striggio den eldre. Manuskriptet oppbevares i Koninklijke Bibliotheek van België i Brussel (ms. II.275). Et manuskriptet som oppbevares i Staatsbibliothek zu Berlin (Mus. 40032) fra rundt 1620 viser at Garsi hadde en forkjærlighet for galliard-danseformen. Han var i stand til å holde tritt med den raske endringen som skjedde med instrumentalmusikken i Italia på hans tid; de seneste verkene viser at han har beveget seg fra variasjonsstykker mot en mer kontrapunktisk-imitativ sats, i tråd med idealene innen den spirende monodiske stilen.
Garsis mest kjente elev er Andrea Falconieri. Også sønnen Ascanio Garsi og sønnesønnen Donino Garsi var musikere.