Sebastiano Nicotra

Sebastiano Nicotra
Født31. aug. 1855[1][2]Rediger på Wikidata
Giarre[2]
Død21. mai 1929Rediger på Wikidata (73 år)
Sant'Alfio
BeskjeftigelseKatolsk prest (1878–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1917–)
  • titulær erkebiskop (1916–)
  • apostolic nuncio in Portugal (1923–1928)
  • apostolic nuncio to Chile (1916–)
  • apostolic nuncio to Belgium (1918–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611929)

Sebastiano Nicotra (født 31. august 1855 i Sant'Alfio di GiarreSicilia i Kongedømmet de to sicilier, død 29. mai 1929 samme sted i det forente Italia) var en italiensk katolsk erkebiskop tilknyttet det pavelige diplomati, som var nuntius i Chile, Belgia, Nederland, Luxemburg og Portugal.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Salvatore Nicotra og hans hustru Venera, født Rao. Fødestedet Sant'Alfio var den gang en del av kommunen Giarre i provinsen CataniaSicilia.[3] Han studerte ved Almo Collegio Capranica i Roma, der en av hans studiekamerater var Giacomo della Chiesa, som senere skulle bli pave Benedikt XV.[4] Der tok han doktorgrad i kirkerett.[5]

Han ble presteviet desember 1878, og ble prosekretær fra 1880 til 1885 for monsignore Gerlando Maria Genuardi, den første biskop av Acireale, og samtidig professor i kirkerett på presteseminaret.[6] Han samarbeidet med sentrale legfolk og med monsignore Giuseppe Alessi og fader Alfio Tropea, som i 1885 lanserte publikasjonen La Palestra Cattolica, bispedømmet Acireales offisielle organ.[5]

Det pavelige diplomati

[rediger | rediger kilde]

Han ble tilknyttet det pavelige diplomati og ble i 1889 sekretær ved det apostoliske nuntiatur i Bruxelles i Belgia[7], under erkebiskop og senere kardinal Giuseppe Francica-Nava de Bondifè. I 1900 ble han forflyttet til nuntiaturet i München i kongeriket Bayern. Året etter kom han til nuntiaturet i Wien i Østerrike-Ungarn.[7]

Erkebiskop, nuntius

[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 1916 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Eraclea di Europa og til nuntius i Santiago de Chile. Pave Benedikt XV bispeviet ham den 6. januar 1917; medkonsekratorer var den pavelige almissemester kurieerkebiskop Giovanni Nasalli Rocca di Corneliano og pavens sakristan kuriebiskop Agostino Zampini.

Han var apostolisk nuntius først i Chile, og så fra 1. oktober 1918 i Belgia og samtidig internuntius i Nederland og Luxembourg. i en seks måneder lang periode i 1920 var Nicotra apostolisk administrator av Eupen–Malmedy–Sankt Vith, et område ved den belgisk-tyske grense der det skulle avholdes folkeavstemning for å kunne bekrefte eller forkaste overføringen til belgisk kontroll. Hans rolle var å være en nøytral utenfotstående. De tysktalende prester i territoriet fortsatte å se hen mot Tyskland for lederskap, men behandlet nuntien med respekt.[8][9]

Til slutt ble han den 30. mai 1923 nuntius i Portugal.

Han trakk seg tilbake til hjemlandet og døde der den 29. mai 1929.

Erkebiskop Nicotra var grandonkel på farssiden til den senere politiker Benedetto Vincenzo Nicotra.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ ODIS, ODIS ID PS_16760[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.odis.be[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Los obispos de Chile, 1561-1978, Editorial Salesiana, 1979, s 138
  4. ^ La Civiltà Cattolica, 1/ 1917, s 226
  5. ^ a b «Universalità e cultura nel pensiero di Luigi Sturzo: atti del convegno internazionale di studio», Roma, Istituto Luigi Sturzo, 28, 29, 30 ottobre 1999, = Rubbettino Editore, 2001, s. 164
  6. ^ Rendiconti e memorie della R. accademia di scienze, lettere ed arti degli Zelanti, Acireale, 1933, Tipografia dell'Etna, a. 108
  7. ^ a b C. Snider: Gli ultimi anni dell'Ottocento, Neri Pozza Editore, 1981, s. 397
  8. ^ O'Connell, Vincent (2017). The Annexation of Eupen-Malmedy: Becoming Belgian, 1919–1929. Springer. s. 204–5. Besøkt 13. mai 2020. 
  9. ^ Stehlin, Stewart A. (2014). Weimar and the Vatican, 1919-1933: German-Vatican Diplomatic Relations in the Interwar Years. Princeton University Press. s. 166. Besøkt 13. mai 2020. 
  10. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bnicot.html, lest 4. oktober 2020