Senere Qin

Senere Qín
後秦
Hòuqín

Kart over Senere Qín

Grunnlagt384
Opphørt417
HovedstadChang'an
StyreformMonarki
StatsoverhodeKeiser, "Himmelsk konge"
Offisielle språkSamtidig kinesisk, qiangiske språk, andre
StatskirkeBuddhisme, kinesisk religion og daoisme.
Eksisterte384–417

Senere Qín (tradisjonell kinesisk: 後秦; forenklet kinesisk: 后秦; hanyu pinyin: Hòuqín) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den qiangiske Yáo-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. Til tross for det felles navnet (秦) hadde Tidligere Qín ingenting å gjøre med Qin-dynastiet eller de samtidige statene Tidligere Qin og Vestlige Qin.

Rikets andre keiser Yao Xing støttet buddhismens spredning av munken Kumārajīva. Alle Tidligere Qíns herskere tok tittelen "keiser," men Yáo Xīng brukte også tittelen "Himmelsk konge" (天王; Tiānwáng) i en stor del av sin regjeringstid.

Hòuqín herskere

[rediger | rediger kilde]
Tempelnavn Posthumt navn Personlig navn Regjeringsperiode Æranavn
Tàizǔ (太祖) Wǔzhāo (武昭) 姚萇 Yáo Cháng 384-393 Báiquè (白雀) 384-386
Jiànchū (建初) 386-393
Gāozǔ (高祖) Wénhuán (文桓) 姚興 Yáo Xīng 394-416 Huángchū (皇初) 394-399
Hóngshǐ (弘始) 399-416
Intet Hòuzhǔ (後主) 姚泓 Yáo Hóng 416-417 Yǒnghé (永和) 416-417

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
  • Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
  • David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002


Autoritetsdata