Serene Husseini Shahid | |||
---|---|---|---|
Født | 1920 Jerusalem | ||
Død | 2008 | ||
Beskjeftigelse | Sakprosaforfatter | ||
Ektefelle | Munib Shahid | ||
Far | Jamal al-Husayni | ||
Barn | Leila Shahid | ||
Nasjonalitet | Palestina |
Serene Husseini Shahid (arabisk: سيرين حُسيني شهيد, fransk: Sirine Husseini Shahid; født i 1920 i Jerusalem, død i 2008 på Vestbredden) ble født i Jerusalem som medlem av den innflytelsesrike al-Husayni-familien.
Serene Husseini vokste opp under det britiske Palestinamandatet. Faren hennes var politikeren Jamal al-Husayni, hennes morfar Faidi al-Alami var ordfører i Jerusalem (1906-1909), og hennes onkel på morssiden var nasjonalisten og politikeren Musa al-Alami. Hun ble utdannet ved kvekernes Ramallah Friends Girls School i Ramallah, og senere ved American University of Beirut.[1]
Etter 1967 ble hun involvert i å starte småindustri og husflidsnæring blant de palestinske flyktningene. Hun arbeidet med broderiprosjekter for palestinske kvinner, og arrangerte broderiskolering på hverdager. Hun var sammen med Huguette Caland ( أوغيت الخوري ) med på å stifte Association for the Development of Palestinian Camp (Foreningen for utvikling av palestinske flykningeleirer, «Inaash» (grunnlagt 1969)[2] i Libanon, en forening viet til å bevare tradisjonelle palestinske broderiarbeider og hjelpe kvinner og barn i palestinske flyktningleirer i Libanon. Samtidig skrev hun om palestinske kostymer og broderier og vært med på å arrangere utstillinger, inkludert en i Museum of Mankind på British Museum i 1991.[3] Hun har også donert gjenstander til Palestine Costume Archive.
Hun giftet seg med Munib Shahid, sønn av en adelig familie tilhørende Bahá'í-troen, i 1944 og de slo seg ned i Beirut.[4] Datteren hennes, Leila Shahid, ble diplomat, var ambassadør til en rekke europeiske land for Palestina, og er palestinsk utsending til EU-kommisjonen.[5] Hennes to andre døtre, Maya og Zeina, designer og promoterer palestinske broderier for Inaash.[6]
Hennes selvbiografi, Jerusalem Memories, ble utgitt i 2000, og ble oversatt til en rekke språk. Den ble ansett av anmeldere å «bryte ny mark».»[7]