Settimio Arturo Ferrazzetta | |||
---|---|---|---|
Født | 8. des. 1924 Selva di Progno | ||
Død | 26. jan. 1999 (74 år) Bissau | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1951–), katolsk biskop (1977–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Italia (1946–1999) Kongedømmet Italia (1924–1946) |
Settimio Arturo Ferrazzetta, O.F.M. (født 8. desember 1924 i Selva di Progno i provinsen Verona i Italia, død 26. januar 1999 i Bissau i Guinea-Bissau) var en italienskfødt bissauguineansk katolsk biskop.
Han ble ordinert til prest i fransiskanerordenen den 1. juli 1951. I 1955 dro han til Portugisisk Guinea (nå Guinea-Bissau) som misjonær, der han særlig brukte tiden sin innen helsesektoren og utdanningssektoren. Han startet først et sykehus for spedalske i Cumura. Han var med på å mure opp bygningen der institusjonen holdt til, i tillegg til å virke som prest og senere biskop. Han bidro videre til å etablere klinikker, et apotek, laboratorier, mødre- og spedbarnsavdelinger, barnehager og skoler av alle slag, i tillegg til verksteder.
Etter Guinea-Bissaus selvstendighet ble han den 21. mars 1977 utnevnt til den første biskopen av det nye katolske bispedømmet Bissau. Han ble bispeviet den 19. juni 1977 av erkebiskop Luigi Barbarito, apostolisk delegat til Guinea-Bissau; medkonsekratorer var Augustin Sagna, biskop av Ziguinchor, og Pierre Sagna, biskop av Saint-Louis du Sénégal.
Ferrazzetta fortsatte sin misjonsvirksomhet og arbeidet for å bedre befolkningens kår både sosio-økonomisk og åndelig. Han oppnådde respekt og beundring fra befolkningen generelt; ikke bare fra den lille katolske minoriteten, men også fra de muslimske og animistiske miljøene.
Under den væpnede konfliktenn mellom president João Bernardo Vieira og general Ansumane Mane i 1998, opptrådte han som mekler.
Han døde like etterpå, før fiendtlighetenes avslutning, den 26. januar 1999, 74 år gammel. Hans død ble sørget over som et stort nasjonalt tap. Han ble gravlagt i katedralen i Bissau.[1] Hjembyen hans i Italia opprettet et museum til hans minne i huset han ble født i.[2]
Hans episkopalgenealogi er: