Sfinx (band)

Sfinx
To av medlemmene: Dan Aldea (sittende) og Dan Bădulescu
OpphavBucurești, Romania (1963)
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv rock, psykedelisk rock, hardrock, folkrock, beatmusikk, elektronisk musikk, poprock
Aktive år1962–
PlateselskapElectrecord
Medlemmer
Dan Andrei Aldea, Sorin Chifiriuc, Idu Barbu, Mihai Cernea, Adrian Ivanițchi
Sfinx på Commons

Sfinx var et rumensk rockeband som var aktiv mellom 1963 og 1989.

Begynnelsen (1963-1973)

[rediger | rediger kilde]

Bandet ble startet i 1963 i București. Det var sanger og gitarist Octav Zemlicka som kom med ideen om å starte et band. Opprinnelig bestod bandet av Octav Zemlicka, Cristian Valica (trommer), Idu Barbu (elektrisk orgel) og bassist Corneliu «Bibi» Ionescu, den siste som den eneste som fortsatte å spille i bandet til de la opp i 1989.[1] Navnet ble foreslått av Doru Georgescu, en venn av dem.[2] I 1966 ble Sfinx for første gang spilt på radio, med sangene Îmi place muzica (Jeg er glad i musikk) og Sfinx. I 1968 kom trommeslager Marian Toroimac med, og han brakte Dan Andrei Aldea med seg (begge hadde vært medlemmer av et band kalt Memphis). Aldea forlot bandet i 1969 i noen måneder, men da han kom tilbake, overtok han ledelsen og gjorde Sfinx til et av de mest kjente rockegruppene i Romania.

De spilte som trio (Aldea, Ionescu, Toroimac) i noen år. De spilte mest coverversjoner av The Beatles, Jimi Hendrix, Ten Years After, The Doors, The Kinks etc. I 1972 ga de ut sin første singel, Şir de cocori/Languir me fais («Kranerekke/Jeg savner deg»- sang nummer to er sunget på fransk og er et arrangement av en melodi av den rumenske komponisten George Enescu).

1973-1980

[rediger | rediger kilde]

Toroimac forlot bandet i 1973. Aldea og Bibi Ionescu, sammen med fløytespiller Doru Donciu, begynte å eksperimentere med en ny type musikk i en periode (uten trommeslager), noe som ikke alltid ble godt mottatt av de gamle fansene. Men Om bun («Snilt menneske») er fra denne perioden, og er et av de mest kjente sangene som Aldea har skrevet. I slutten av 1973 kom Mihai «Mişu» Cernea (tidligere medlem av Mondial) med,[3] som også var kjent som en bra komponist. Hornist Petre Iordache, som også tidligere hadde spilt i bandet, kom med igjen da bandets første EP ble tatt opp i 1974, Coborîse primăvara/Ziua ta/Fiii soarelui/Peste vîrfuri («Våren kom/Dagen din/Solens sønner/Over fjelltoppene»).

I 1974 kom gitarist og komponist Dan Bădulescu med, og fra da av til 1980-årene var det bare noen små forandringer i bandets sammensetning. Deres første album, Lume albă («Hvit verden») kom ut i 1975 og ble godt mottatt både av fansene og kritikerne. På dette tidspunktet hadde rivalene fra Phoenix utgitt sin meget velmottatte LP Cantofabule. I 1975 begynte også deres samarbeid med Dida Drăgan, og sammen med henne deltok de på Sangfestivalen i Øst-Berlin, Sangfestivalen i Mamaia og turneer i Øst-Tyskland og Sovjetunionen.[1]

Da Bădulescu ble med i bandet, begynte de et samarbeid med det eneste impressariobyrået (statlig, selvsagt) som eksisterte i Romania på den tiden, ARIA. Grunnen var at de på denne måten håpet å kunne reise til vestlige land for å spille i restauranter, barer, etc. De spilte på denne måten i Belgia flere ganger, i Danmark (også i Grønland), og i Norge (i Oslo, på Hotell Bristols nattklubb, blant annet).

Bare noen få måneder etter at Lume albă kom ut, var et annet prosjekt nesten ferdig: det ambisiøse konseptalbumet Zalmoxe, hvis tekster ble skrevet av den rumenske dikteren Alexandru Basarab. Bădulescu hadde på dette tidspunktet forlatt bandet, og Aldea inviterte en gammel gymnaskammerat, keyboardspilleren Nicolae Enache, å bli med i bandet. Men albumets trykking og salg ble utsatt i tre år på grunn av at sensuren ikke likte et eller annet i tekstene, slik at det først kom ut i 1978 som vanlig LP istedenfor som dobbel-LP, slik bandet hadde tenkt det.[4] Noen melodier og ideer er kopiert fra Jon Andersons Olias of Sunhillow, som kom ut i 1976, (uten at det er nevnt noe sted på Zalmoxe-albumet), noe som Aldea forklarer i et intervju med at Zalmoxe var et musikalsk svar på Jon Anderssons album.[4]

1980-1989

[rediger | rediger kilde]

I 1980 forlot Enache bandet, så Idu Barbu, bandets første keyboardspiller ble invitert til å bli med igjen, og de tok opp en ny singel, Focuri vii/'49-'50 (Flammer/'49-'50). Barbu spilte theremin på denne sangen.

En EP ble utgitt samme år – Din nou acasă/Zmeul/Fetele albine («Hjem igjen/Dragen/Bijentene»). Da Zalmoxe-albumet ble utgitt som CD i 1993, ble disse tre sangene tatt med som bonus tracks.

Bandet fikk en ny kontrakt til å opptre på en nattklubb i Belgia i 1981 og Dan Andrei Aldea bestemte seg for å hoppe av, og søkte om politisk asyl.[1] Han har ikke reist tilbake til Romania etter det, selv etter revolusjonen i 1989. Han bor nå i München, Tyskland, der han har sitt eget studio og jobber som produsent og arrangør, blant annet for Judy Collins.

I 1982 kom en ny vokalist og gitarist med i bandet, Sorin Chifiriuc, som hadde nettopp avsluttet samarbeidet med et band som het Domino.[5] For sitt neste, og siste, album (1984) brukte de tre keyboardspillere (en av dem, Sandu Grosu, hadde vært deres faste lydingeniør siden 1974). Albumet har ingen tittel (på coveret står bare bandets navn). Noen kaller det for Det blået albumet fordi coveret er blått. Spillestilen er meget forskjellig fra de to andre albumene, kommersielt og med noe new wave. En av keyboardspillerne, Doru Apreotesei, innrømmet i et intervju at produsenten tvang dem til å ta opp sangene rett etter at de var ferdig komponert, men før de hadde hatt nok tid til å øve dem inn skikkelig. Derfor lød senere live-opptreden bedre enn studioversjonene, ifølge ham.[6]

Sfinx Experience (1989-2005)

[rediger | rediger kilde]

Etter at Chifiriuc forlot bandet (på slutten av 1980-årene), begynte de gjenstående medlemmene å spille mer og mer kommersiell musikk, ettersom det var det de ble bedt om å spille på nattklubber i utlandet. Sfinx ble delt i to i 1989: ‹‹Bibi›› Ionescu beholdt rettighetene til navnet Sfinx, mens Mişu Cernea startet opp Sfinx Experience. Sfinx opptrådte aldri igjen, men Sfinx Experience holdt det gående til 2005 (med blant andre Crina Mardare og Zoia Alecu som også hadde vært med i gamle Sfinx på midten av 1980-årene).[7]

Noen av medlemmene[1]

[rediger | rediger kilde]
  • Corneliu ‹‹Bibi›› Ionescu (bass)
  • Octav Zemlicka (vokalist, gitar)
  • Idu Barbu (keyboards)
  • Cristian Valica (trommer)
  • Petre Iordache (horn)
  • Sergiu Zagardan (trommer)
  • Toni Niculescu (keyboards)
  • Mihai Popa
  • Victor Florescu
  • Cristian Ion (trommer)
  • Adrian Ivaniţchi (gitar, vokalist)
  • Marian Toroimac (trommer)
  • Dan Andrei Aldea (vokalist, gitar, keyboards, fiolin, blokkfløyte, munnharmonika)
  • Silviu Hera (gitar)
  • Doru Donciu (tverrfløyte)
  • Mişu Cernea (trommer, vokalist)
  • Sandu Grosu (lydingeniør, keyboards)
  • Dan Bădulescu (gitar, vokalist)
  • Nicolae Enache (keyboards)
  • Sorin Chifiriuc (vokalist, gitar)
  • Doru Apreotesei (keyboards)
  • Edwin Surin (keyboards)
  • Mircea Romcescu (gitar)

Plater

[rediger | rediger kilde]

Studioplater

[rediger | rediger kilde]
  • Lume albă (1975)
  • Zalmoxe (1978)
  • Albumul albastru ("Det blået albumet", 1984)

Singler og EP

[rediger | rediger kilde]
  • Şir de cocori/Languir me fais (1972)
  • Coborîse primăvara/Ziua ta/Fiii soarelui/Peste vîrfuri (1974)
  • Focuri vii/'49-'50 (1980)
  • Din nou acasă/Zmeul/Fetele albine (1980)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Caraman Fotea, Daniela and Nicolau, Cristian (1999). Rock, Pop, Folk Dictionary, s. 18-19, 437-439. ISBN 973-28-0910-8

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d «POP ROCK ROMÂNESC: Sfinx – AGERPRES». www.agerpres.ro. Besøkt 6. januar 2017. 
  2. ^ «Legenda primului sintetizator - o întîlnire cu Bibi IONESCU - Dilema Veche». Dilema veche (på rumensk). Besøkt 6. januar 2017. 
  3. ^ «POP ROCK ROMÂNESC - Mondial – AGERPRES». www.agerpres.ro. Besøkt 6. januar 2017. 
  4. ^ a b Caius Dobrescu (2013). «Sphinx Riddles for Zamolxes. Ethno-Politics, Archaic Mythologies and Progressive Rock in Nicolae Ceausescu’s Romania» (PDF). Journal of Romanian Literary Studies. Besøkt 6. januar 2017. 
  5. ^ Doru-Emil, Ionescu (14. juni 2016). Club A 42 de ani. Muzica tinereții tale (på engelsk). Casa de Pariuri Literare. ISBN 9786068342030. Arkivert fra originalen 6. januar 2017. Besøkt 6. januar 2017. 
  6. ^ (abuimistriuc@xnet.ro), graphics: Ionut Chirica (ichirica@netspedition.com) programming: Alexandru Buimistriuc. «Muzici si Faze - Interviu cu Doru Apreotesei (ex Post Scriptum, Sfinx)». www.muzicisifaze.com. Arkivert fra originalen 16. april 2017. Besøkt 6. januar 2017. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. november 2013. Besøkt 6. februar 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]