Shigeaki Hinohara | |||
---|---|---|---|
Født | 4. okt. 1911 Yamaguchi | ||
Død | 18. juli 2017 (105 år) Tokyo | ||
Beskjeftigelse | Lege, skribent, indremedisiner | ||
Utdannet ved | Universitetet i Kyoto Emory University School of Medicine[1] | ||
Far | Zensuke Hinohara | ||
Nasjonalitet | Japan | ||
Utmerkelser | Den japanske Kulturordenen (2005) Person med spesielle fortjenester innen kultur (1999) | ||
Shigeaki Hinohara (日野原重明, Hinohara Shigeaki; født 4. oktober 1911 i Shimounorei i Yoshiki distrikt i Yamaguchi prefektur, senere en del av byen Yamaguchi, død 18. juli 2017 i Tokyo) var en japansk lege og forfatter som var en sterk forkjemper for forebyggende medisin. Han fortsatte å praktisere som lege selv etter at han ble 100 år gammel.
Shinoharas foreldre var begge kristne og faren befant seg i USA, som student ved Union Theological Seminary i New York City, da Shinohara ble født. Shinohara hadde fem søsken- han var nest eldste sønn- og ble selv døpt da han var syv år gammel.
I 1913, etter at faren hadde returnert til Japan og var blitt pastor ved en metodistkirke i byen Oita, flyttet familien etter.[2][3] To år senere ble faren pastor i metodistkirken i byen Kobe, og familien måtte flytte igjen.
Da Shinohara fikk akutt nyrebetennelse og ikke kunne gå på skolen i en lengre periode i 1921, begynte han å ta pianotimer fra en amerikansk misjonærkone, noe som kom til å lede til en livslang kjærlighet til musikk.
I 1932 begynte han på medisinstudier ved Kyoto keiserlige universitet, som han avsluttet i 1937. I to år tjenestegjorde han deretter som ubetalt turnuslege ved indremedisin-avdelingen ved samme universitet og begynte på doktorgradstudier med hjertesykdommer som spesialfelt, som han avsluttet i 1943 med en avhandling om hjertelyder.[4] I mellomtiden hadde han flyttet til Tokyo, for å arbeide som lege ved St. Luke's International Hospital, og hadde giftet seg (i 1942). I 1945 ble han tilsatt som militærlege (sekondløytnant) i Den keiserlige japanske marinen. Under trening fikk han igjen en akutt nyrebetennelse, måtte innlegges på sykehus og ble som følge demobilisert. I 1951 ble han utnevnt til avdelingsleder ved St. Luke's International Hospitals indremedisinavdeling, men reiste kort etter til USA for å studere i ett år ved Emory University i Atlanta.[5] Ved St. Luke's International Hospital innførte de i 1954, tidligere enn noe annet privatsykehus i Japan, såkalte ningendokku («mennesketørrdok»)-undersøkelser, dvs. omfattende årlige helsekontroller for middelaldrende personer for å oppdage sykdom så tidlig som mulig.[6] Denne type undersøkelser er ofte blitt kreditert for japanernes lange liv.[7]
I mars 1970 var Hinohara passasjer på Japan Airlines-flyet som ble kapret av terrorister tilhørende Kyōsanshugisha dōmei- Sekigunha (engelsk: «Japanese Communist League-Red Army Faction»), en forgjenger for Den japanske røde armé og som ble holdt som gisler i fire dager ombord flyet.[8]
I 1992 ble han toppleder for St. Luke's International Hospital.[8]
I 1998 var han gjesteprofessor ved School of Public Health, Harvard University.
Da han var 88 år gammel skrev han manus til musikalen The Fall of Freddie the Leaf, som han også hadde en mindre rolle i.[9][10]
Hinohara, som er blitt beskrevet av kollegaer som «Japans nasjonalskatt», var formann av fem stiftelser i tillegg til stillingen som toppleder for St. Luke's International Hospital.[7] Han opptrådte ofte som gjest i fjernsynsprogrammer, der han oppfordret de eldre til å ha et aktivt sosialliv og ikke hefte seg for mye av regler når det gjelder mat og søvn.[7][11]
Hinohara ble innlagt på sykehus i mars 2017, men nektet å få livsforlengende behandling. Han ble derfor utskrevet og døde i sitt hjem i Tokyo den 18. juli 2017 av respirasjonssvikt.[9]
Hinohara er aleneforfatter av over 120 bøker, medforfatter av over 80 bøker og oversetter av 11 bøker. Hans bok Ikikata jōzu («Hvordan ha et godt liv») har solgt over 1,2 millioner eksemplarer.[9]