Sibirturt | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Mulgedium sibiricum (L.) Benth. ex Maxim. | |||
Synonymi | |||
Lactuca sibirica | |||
Populærnavn | |||
sibirturt[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Blomsterplanter | ||
Orden | Asterales | ||
Familie | Kurvplantefamilien | ||
Slekt | Lactuca | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() VU —
Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | elvebredder, fuktige steder i skog og eng | ||
Utbredelse: | nordlige områder i Eurasia |
Sibirturt (Mulgedium sibiricum) er en plante i salatslekten i kurvplantefamilien. Den er i en egen slekt, sibirturtslekten (Mulgedium). Sibirturt er en typisk art for det boreale barskogsbeltet i nordlige områder i Eurasia. Den vokser fra nordlige Norge og Sverige og store deler av Finland østover til Kamtsjatka, Sakhalin, Kurilene og Hokkaido. I Norge vokser den fra Salangen i Troms til Sør-Varanger i Finnmark. Voksesteder er fuktige skogsområder, enger, sand og grus ved elver og vassdrag og i grøfter.
Planten er flerårig og vokser med en ugrenet stilk som typisk blir 25–100 cm høy. Stilken har flere smale, lansettformede blader som kan ha ben eller fintannede kanter. Den blomstrer i juli–august med blå eller lyslilla blomster som sitter i kvaster og er rundt 2 cm brede. Fruktene er dunete og opptil 5 mm lange.
Sibirturt har mange fellestrekk med tatarturt, men skiller seg ved at sistnevntes kurver sitter i klaser mens bladene er litt parflikede. Artene turt (Cicerbita alpina) og kjempeturt (C. macrophylla) har lignende blå blomster, men skiller seg fra sibirturt ved å ha kjertelhårede blomsterkurver med skaft.