Sigerdrivamål

Sigerdriva våkner og hilser dagen, natten og gudene. Arthur Rackham, 1911.

Sigerdrivamål (norrønt: Sigrdrífumál) eller Brynhildarljóð er et heltedikt fra Den eldre Edda; det er det første av diktene i syklusen om Sigurd Fåvnesbane.

Diktet, som er skrevet i fornyrdislag, skildrer et møte mellom Sigurd og valkyrien Sigerdriva. Sigurd rir gjennom en ild-ring for å befri et menneske som ligger bundet der inne. Kvinnen er Sigerdriva, som er slått med søvnmagi av Odin. Som takk for Sigurds hjelp innvier hun ham i runekunstens magi.

Møtet mellom de to er også skildret i Volsungesagaen.

Det er botruner,
det er bergeruner
og alle ølruner
og ramme maktruner;
om de er uspilte
og uforvilte,
kan du ha dem til hell for deg;
nytt dem nå om du kan
til gudene går til grunne

[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ vers 19; i Ludvig Holm-Olsens gjendiktning; sitert etter Voluspå, og andre norrøne helligtekster, 2003