Sigmund Skard | |||
---|---|---|---|
Født | 31. juli 1903[1][2] Kristiansand | ||
Død | 26. mai 1995[1][2] (91 år) Bærum | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, oversetter, professor, lyriker, skribent, filolog, litteraturhistoriker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Kristiansand katedralskole Gimle | ||
Ektefelle | Åse Gruda Skard (1933–)[3] | ||
Far | Matias Skard | ||
Mor | Gyda Benedikte Skard[4][5] | ||
Søsken | Olav Skard, Målfrid (Birkeland), Torfinn, Bjarne, Eiliv Skard, Vemund Skard, Gunhild Skard | ||
Barn | Målfrid Grude Flekkøy, Torild Skard, Halvdan Skard, Åsmund Skard, Anne Skard | ||
Nasjonalitet | Norge[6] | ||
Medlem av | Det Norske Videnskapsakademi, Det Kongelige NorskeVidenskabers Selskab | ||
Utmerkelser | Bastianprisen Norsk kulturråds oversetterpris (1968) Gyldendals legat (1970) Norsk kulturråds ærespris (1983) Brageprisens hederspris (1992) |
Sigmund Skard (1903–1995) var professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo, lyriker, gjendikter og essayist.[7]
Sigmund Skards far var folkehøyskolelærer og skoledirektør Matias Skard (1846-1927) fra Øyer i Gudbrandsdalen og hans mor lærer og sekretær Gyda f. Christensen (1868–1916) fra Finnås i Hordaland. Matias ble enkemann to ganger før han giftet seg med Gyda. Marie f. Bø døde av tuberkulose kort etter at hun fødte sitt andre barn, og Nilsine f. Myhre fikk blodpropp like etterat hun fikk sitt første barn. Matias var i nesten ti år ene ansvarlig for de tre små barna. Han fikk fem barn med Gyda og sammen oppfostret de den store barneflokken, der Sigmund var nummer seks. Samtidig hjalp Gyda mannen i embetet.[8]
Sigmund vokste opp i et usedvanlig rikt miljø intellektuelt og kulturelt preget av kristelige, menneskelige og folkelige verdier. Halvbroren Olav ble professor på Landbrukshøyskolen i Ås og Torfinn ble hagebrukslærer ved Telemark landbruksskole på Søve. Broren Bjarne ble biskop i Tunsberg, Eiliv ble professor og Vemund dosent ved Universitetet i Oslo. Halvsøsteren Målfrid Birkeland var med å etablere Fana Folkehøgskule med sin mann Martin, og søsteren Gunhild Skard var lærer.[8]
Sigmund studerte ved Universitetet i Oslo, leste språk og litteratur, ble cand.philol., tok magistergraden i allmenn litteratur og doktorgrad om A.O.Vinje og antikken. Samtidig arbeidet han som bibliotekar ved Universitetsbiblioteket, var engasjert i målsaka og skrev dikt. Han giftet seg med barnepsykologen og kvinnesaksforkjemperen Åse Gruda Skard i 1933, datter av historieprofessor og politiker Halvdan Koht og lærer og kvinnesakspioner Karen Grude Koht. Sammen fikk de barna Målfrid (Grude Flekkøy) og Torild (1936), Halvdan, Åsmund (1939) og Anne Skard (1945). Sigmund Skard markerte seg som støttespiller for kvinnesaken og stod som undertegner av støtteoppropet for Norsk Kvinnesaksforening i 1936.[9]
Da den tyske invasjonen kom i 1940, flyktet familien via Sovjet og Japan til USA og bodde i Washington DC under hele den andre verdenskrigen. Skard arbeidet ved Kongressbiblioteket og var rådgiver for norske saker i Office of War Information, OWI, samtidig som han reiste rundt og holdt foredrag for å fremme Norges sak.
Familien kom tilbake til Norge etter krigen og flyttet inn i villaen «Karistua» på Lysaker i Bærum sammen med Skards svigerforeldre. Sigmund Skard ble utnevnt til første professor i amerikansk litteratur i Norden ved Universitetet i Oslo, mens Åse ble dosent i psykologi. I "Karistua" ble det etablert en uvanlig storfamilie, der Sigmund og Åse tok seg av barn og gamle i mange år og var samtidig gjestfrie verter for familie og venner, studenter og kolleger fra ulike miljø og mange land. De var begge radikale kulturpersonligheter og feminister og mente begge foreldre skulle være yrkesaktive og delta i barneoppdragelsen. Sigmund brukte mer oppmerksomhet og kraft sammen med barna enn fedre flest på den tiden med omsorg og stell, lek og litteratur. Hovedansvaret for organiseringen av husholdet og det praktiske arbeidet falt likevel på Åse. [10]
Skard måtte kjempe for et Amerika-studium ved universitetet, ikke bare et engelsk-studium samlet om britisk språk og litteratur. Han skrev om amerikansk litteratur, holdt fengslende forelesninger og oversatte tekster fra engelsk. I 1954 etablerte han European Association for American Studies og reiste både i Europa og fjernere land for å fremme studiet av Amerika ved høyere læreinstitusjoner. I Norge ble han styreformann for Universitetets Internasjonale Sommerskole. Han engasjerte han seg i målpolitikken, ble viseformann i Noregs Mållag og styreformann i Det Norske Samlaget. Han ga ut en rekke diktsamlinger og gjendiktninger fra ulike språkområder. I 1965 fikk han Bastianprisen (sammen med Henrik Rytter) for oversettelsen av Dante til nynorsk og i 1966 Sunnmørsprisen for diktsamlinga Haustraun. I 1968 fikk han som første oversetter Norsk Kulturråds oversetterpris. I 1970 fikk Skard også Gyldendals legat. Etter han gikk av med pensjon, publiserte han innpå 20 bøker, en stor del selvbiografiske tekster og minnebøker om den nære familien.
Fra 1946 var Skard medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han var æresdoktor ved University of Pennsylvania og universitetet i Vest-Berlin. I 1983 fikk han Melsom-prisen og mottok samme år Norsk Kulturråds ærespris. I 1992 fikk Skard hedersprisen under utdelingen av Brageprisen.
Det norske Samlaget har siden 1995 delt ut Sigmund Skard-stipendet