Sigurd Evensmo

Sigurd Evensmo
Født14. feb. 1912[1]Rediger på Wikidata
Hamar (Hedmark)[2]
Død17. okt. 1978[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Oslo
BeskjeftigelseForfatter, manusforfatter, journalist
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Hamar katedralskole
EktefelleRandi Schreiner
BarnJan Evensmo
NasjonalitetNorge
GravlagtBekkelaget kirkegård (1979–) (Oslo)[3]
SpråkNorsk[4]
Medlem avArbeidernes ungdomsfylking (1931–)
Mot Dag
Clarté
UtmerkelserGyldendals legat (1976)
IMDbIMDb
Sigurd Evensmo på Commons

Sigurd Mikal Evensmo (1912–1978) var en norsk forfatter, journalist og motstandsmann under andre verdenskrig.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

I ungdomsåra var han aktiv for Clarté og i kontakt med Mot Dag, men han meldte seg inn i AUF og arbeidet aktivt der. I 1931 ble han den første leder av Aust-Agder Arbeideridrettskrets, men overlot det vervet etter ett år til Olav Knutsen. Han begynte som journalistlærling i Hamar Arbeiderblad og fortsatte siden som journalist i flere ulike arbeideraviser, blant annet Tiden i Arendal, Fremtiden i Drammen og på Arbeidernes pressekontor, nå Avisenes Nyhetsbyrå i Oslo, og i 1939 begynte han i Arbeiderbladet.

Under krigen var Evensmo aktivt med i motstandsarbeidet. Han skrev i den illegale avisen Bulletinen, noe som førte til at han måtte gå i dekning og forsøke å flykte fra Norge i 1942. Evenmos forsøk på flukt skulle foregå fra Ålesund MK «Viggo», men ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden. De 18 andre som ble tatt til fange, ble henrettet på Trandum mens Evensmo ved en misforståelse ikke ble henrettet. Han ble sluppet fri og gikk i dekning resten av krigen.[5] Anne Marie Breien påvirket Siegfrid Wolfgang Fehmer til å løslate Evensmo.[6][7]

29. mai 1945 protesterte Evensmo i Arbeiderbladet mot snauklipping og andre overgrep mot tyskerjenter. «Deres holdning er fordømt av alle som uverdig...La oss være helt sikre på at vi ikke sitter i glasshus når vi skal til med steinene.»[8]

Høsten 1945 besøkte han Fehmers kone Anni i Wiesbaden. Hun hadde hørt at mannen var hengt, men Evensmo forsikret henne at Fehmer var i live og satt i fengsel i Oslo. Anni fant frem fotoalbum og fortalte om sitt ekteskap.[9]

I romanen Oppbrudd etter midnatt gis en skildring av Fehmer og Anne Marie Breien, omdøpt til «Egon» og «Ingierd». Ingierd får den tyske politioffiseren til å slippe faren hennes ut av fangenskap, og sier til en venn i motstandsbevegelsen: «Jeg trodde Egon hadde sluppet ham ut for min skyld. Da Egon ringte til meg og fortalte det, var han kort og kald, men han ringte, og da han skar av med en gang, var det fordi han ikke ville jeg skulle takke ham...Så kom Egon til meg, og han kom stadig oftere...Når han spurte: Ville De slåss mot oss hvis De visste at Russland og kommunismen kommer til å herske når vi har tapt? - så måtte jeg svare nei - da ville jeg ikke slåss mot tyskerne. Han så det jo slik! Og da måtte han slåss som han gjorde, og som vi ville slåss om vi hadde trodd som han.»

Fra 1953 var han sentral i redaksjonen i avisen Orientering. I periodene 1953–59 og 1961–63 sto han som redaktør.

Før krigen hadde han fått gitt ut et skuespill, Konflikt i 1934. Den første romanen hans kom ut i 1945, Englandsfarere. Handlingen i boka hadde bakgrunn i Evensmos egne erfaringer fra krigen. Romantrilogien Grenseland (1947), Flaggermusene (1949) og Hjemover (1951) er et hovedverk i norsk etterkrigslitteratur, en sosial og psykologisk skildring av brytningene mellom lands- og bymiljø og av en ung, intellektuell arbeidergutts utvikling i mellomkrigstida. Evensmo fikk Kritikerprisen for bøkene, og på slutten av 1970-årene dannet trilogien grunnlag for fjernsynsserien Grenseland.

Han var filmkronikør i NRK fra 1948 til 1962, og skrev selv manus til filmer som Line, basert på Axel Jensens roman, og Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen.

Romanene Gåten fra år null, Femten døgn med Gordona og Miraklet på Blindern kan alle katalogiseres som science fiction, og Evensmo var dermed blant de første som skrev i denne sjangeren i Norge. I Gåten fra år null gjør arkeologer fra en fjern fremtid et forvirrende funn fra verdens siste atomkrig; en steinøks sammen med strålevåpen. Funnstedet viser seg å være et steinaldermuseum, der noen en gang forsvarte seg med det de fant. Miraklet på Blindern fra 1966 utspiller seg i 1984, en klar kobling til George Orwells 1984. Ved universitetet i Oslo utvikles et stoff som gjør det mulig å lese tanker, og dermed bidrar til stormaktenes forsoning på en fredskonferanse i Oslo.

Verk

[rediger | rediger kilde]

Bøker

[rediger | rediger kilde]
  • 1945 Englandsfarere, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1946 Dokumenter fra ruinene - Gestaporapporter til Göring funnet og lagt frem av norske journalister, skrevet sammen med Eilert Eriksen (Gyldendal, Oslo)
  • 1946 Oppbrudd etter midnatt, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1947 Grenseland, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1949 Flaggermusene, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1951 Hjemover, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1954 Glassveggen, novellesamling (Gyldendal, Oslo)
  • 1955 Trollspeilet: streiftokt i film (Gyldendal, Oslo)
  • 1956 Østenfor vest og vestenfor øst: Jugoslavia under Tito (Gyldendal, Oslo)
  • 1956 Gåten fra år null, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1962 Femten døgn med Gordona, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1964 Feider og finter, kåseri og epistler (Gyldendal, Oslo)
  • 1966 Miraklet på Blindern, roman (Gyldendal, Oslo)
  • 1967 Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år (Gyldendal, Oslo)
  • 1968 Norske forfattere i krig og fred: Den Norske forfatterforening 1940-1968: utgitt til 75-års jubileet 15. november 1968, skrevet sammen med Alex Brinchmann (Gyldendal, Oslo)
  • 1969 Vold i filmene: ett års kinoprogrammer i Norge og noen perspektiver (Gyldendal, Oslo)
  • 1970 Observasjoner, essaysamling (Gyldendal, Oslo)
  • 1971 Den nakne sannheten: sex i filmene (Gyldendal, Oslo)
  • 1974 Gyldendal og gyldendøler (Gyldendal, Oslo)
  • 1976 Inn i din tid (Gyldendal, Oslo)
  • 1978 Ut i kulda (Gyldendal, Oslo)

Dramatikk

[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Biografier

[rediger | rediger kilde]
  • Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll: Sigurd Evensmo – Alene blant de mange (2009) Cappelen Damm.
  • Helge Eriksen: Sigurd Evensmo – sosialist og individualist. En undersøkelse av utviklingslinjer i Sigurd Evensmos forfatterskap sett på bakgrunn av historiske og biografiske forutsetninger. (Hovedoppgave ved UiO, 1974) (Forfatteren bruker i dag navnet Helge Eriksen Bugge)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 121724192[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эвенсму Сигурд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 12. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7301987, Wikidata Q16744133 
  5. ^ «Englandsfareren fra Fremtiden». www.dagsavisen.no (på norsk). 16. desember 2013. Besøkt 25. mars 2020. «9. april kom krigen og Evensmo fulgte gulltransporten nordover. I februar 1942 ble han og 18 andre tatt utenfor Ålesund for englandsfart. Alle så nær som Evensmo ble henrettet. Han ble satt på frifot og ble kontaktet av Gunnar Ousland som informerte Evensmo om arbeidet med Fellesprogrammet som skulle bli det viktigste politiske dokument i de første etterkrigsårene. Evensmo torde ikke annet enn å gå i dekning resten av krigen.» 
  6. ^ Hatledal, Kristin: «Anne Marie Breien» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. juni 2023 fra [1]
  7. ^ Østlund, Jan Helge (1997). Krigen på Ringerike. [Hønefoss]: Kolltopp. ISBN 8299381010. 
  8. ^ Benedicte Jensen Araldsen: Torborg Nedreaas' novellesamling Bak skapet står øksen (1945) og avisinnlegg etter krigsslutt (s. 43), masteroppgave UiB, mai 2020
  9. ^ Steinar Brauteset: Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende (s. 129-33), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Torborg Nedreaas 		Vinner av Kritikerprisen
 Neste mottaker:
Ragnvald Skrede
Forrige mottaker:
Pål Sundvor 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Finn Carling
 Neste mottaker:
Jan Jakob Tønseth