Sigurd Lorentzen | |||
---|---|---|---|
Født | 5. aug. 1916 Sunndal | ||
Død | 25. jan. 1979 (62 år) | ||
Beskjeftigelse | Dommer | ||
Embete |
| ||
Søsken | Gustav Fredrik Lorentzen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Sigurd Juell Lorentzen (født 5. august 1916 i Sunndal, død 25. januar 1979) var en norsk høyesterettsdommer og embetsmann.
Han ble cand.jur. i 1938 og han arbeidet som sekretær i Trustkontrollkontoret fra 1939 til 1940 og i Prisdirektoratet fra 1940 til 1945. Etter en kort periode i Finansdepartementet i 1945,[1] etter å ha blitt ansatt der av Wilhelm Thagaard,[2] gikk han tilbake til Prisdirektoratet og ble der til 1949. Han var ekspedisjonssjef i Finansavdelingen i Finansdepartementet fra 1951 til 1960, departementsråd i Samferdselsdepartementet fra 1960 til 1972 og høyesterettsdommer fra 1972 til 1979.[1]
Da han ble tilsatt som ekspedisjonssjef i 1951, ble det hevdet at han hadde gått forbi bedre kvalifiserte søkere, særlig Einar Grøstad. Dette var en personlig utnevnelse av finansminister Trygve Bratteli.[3] Lorentzen var den yngste av søkerne og den nest yngste ekspedisjonssjef på den tiden.[2] Han ble som person regnet for å ligne på Bratteli selv.[4] Han ble relativt mektig og historikeren Einar Lie skriver at i virkeligheten fungerte ikke departementsråd Friedrich Georg Nissen som et virkelig overhode for Lorentzen.[5] I 1957 søkte både Grøstad og Lorentzen jobben som departementsråd etter Nissen, den høyeste stillingen i departementet. Men denne gangen valgte Bratteli å ansette økonomen Eivind Erichsen, Grøstad og Lorentzen var begge jurister.[6] Einar Lie kaller dette for «sannsynligvis [...] det eneste nederlaget i Lorentzens egen karriere».[7] Snart utviklet Lorentzen et distansert forhold til både Erichsen og Per Kleppe— mest fordi de sistnevnte var økonomer og Lorentzen selv var jurist. Einar Lie skriver at da Trygve Bratteli bragte Lorentzen til Samferdselsdepartementet, «løste» han et problem. Det banet også veien for den fremadstormende økonomen Hermod Skånland.[8]