Silvio Valenti Gonzaga | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mars 1690[1][2] Mantova | ||
Død | 28. aug. 1756[1][2] (66 år) Viterbo | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1731–), diakon (1731–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Hertugdømmet Milano | ||
Våpenskjold | |||
Silvio Valenti Gonzaga (født 1. mars 1690 i Mantova i Italia, død 28. august 1756 i Viterbo) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, og var blant annet nuntius i Flandern og i Spania.
Han ble kreert til kardinal i desember 1738, med Santa Prisca som tittelkirke. Han deltok ved konklavet 1740 som valgte pave Benedikt XIV.
Han ble Statssekretær 1740 og var senere prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse fra 1747.
Han var onkel til kardinal Luigi Valenti Gonzaga (kreert 1776) og også i slekt med den senere Cesare Guerrieri Gonzaga (kreert 1738).