Simba Makoni | |||
---|---|---|---|
Født | 22. mars 1950 (74 år) Sør-Rhodesia | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | University of Leeds Leeds Beckett University De Montfort University | ||
Parti | Zimbabwe African National Union – Patriotic Front | ||
Nasjonalitet | Zimbabwe | ||
Minister of Finance and Economic Development i Zimbabwe | |||
2000– 2002 | |||
Etterfølger | Herbert Muchemwa Murerwa |
Simbarashe Herbert Stanley Makoni (født 23. mars 1950 i Rusape i Sør-Rhodesia) er en zimbabwisk politiker, og var kandidat til presidentvalget i Zimbabwe 29. mars 2008.[1][2] Han var finansminister og minister for økonomisk utvikling i Robert Mugabes regjering fra 2000 til 2002. Han møtte sterk motstand for sin økonomiske politikk i denne perioden, da den sto i sterk motsetning til oppfatningen til hans partifeller i ZANU-PF.[3]
Simba Makoni har utdannelse fra England som kjemiker i perioden for den såkalte ”Andre Chimurenga” (Frigjøringskrigen på 1970-tallet mot Ian Smith-regimet). På den tiden representerte han ZANU i Europa. Han tok BSc ved Leicester Polytechnic og en PhD ved Leeds University i medisinsk kjemi.[4]
Makoni ble utnevnt til visejordbruksminister etter uavhengigheten i 1980, 30 år gammel. Senere var han energiminister[3], direktør for Southern African Development Community (SADC) og returnerte til regjeringen da Mugabe utnevnte ham til finansminister 15. juli 2000, etter det zimbabwiske parlamentsvalget i juni 2000.[5] Som finansminister gikk han inn for devaluering av den zimbabwiske dollaren, en politikk som Mugabe ikke støttet. Han ble derfor erstattet med Herbert Murerwa i regjeringen som ble utnevnt 25. august 2002.[6] I 2003 ble det sagt at Makoni ble foretrukket som erstatning for Mugabe både av enkelte partifeller i ZANU-PF og deler av opposisjonen Bevegelse for demokratisk endring (Movement for Democratic Change, MDC), samt av afrikanske forhandlere.[7]
I januar 2008 rapporterte BBC at Simba Makoni muligens kunne bli nominert til å stille som motkandidat til Mugabe i presidentvalget 29. mars.[8]
5. februar 2008 arrangerte Simba Makoni en pressekonferanse i Harare der han kunngjorde at han vil stille som Mugabes motkandidat til presidentvalget.[1] Fram til det tidspunktet hadde han bl.a vært med i ZANU-PFs politbyrå.[3][2]
Makoni sa til journalistene[9]: "På grunnlag av svært omfattende og intensive konsultasjoner med partimedlemmer og aktivister over hele landet, og også med andre utenfor partiet, har jeg akseptert utfordringen, og vil herved informere det zimbabwiske folk om at jeg stiller som presidentkandidat". Videre sa han: "jeg deler smerten og pinen til alle zimbabwere over de ekstremt vanskelige tidene vi har måttet tåle i nærmere 10 år nå" og "jeg deler også den utbredte oppfatningen om at dette er et resultat av feilslått nasjonalt lederskap – og at en utskiftning på det nivået er en forutsetning for at vi skal kunne få en forandring på andre nivå i våre nasjonale bestrebelser."[1]
Makoni sa at han gjerne ville stilt som ZANU-PF kandidat, men siden det ikke var mulig stiller han som uavhengig kandidat.[10]
Joseph Chinotimba, en beryktet krigsveteran som i 2000 ledet de voldelige okkupasjonene av store kommersielle gårder drevet av hvite stor-bønder, kom med trusler om bruk av vold mot Makoni etter kunngjøringen.[11] Et framtredende ZANU-PF medlem, Emmerson Mnangagwa, fortalte det nasjonale fjernsynsselskapet ZBC TV at Makoni hadde ekskludert seg selv fra partiet ved å stille som kandidat til en stilling der partiet allerede hadde valgt en annen. Den regjeringskontrollerte avisen The Herald anklaget Makoni for å være en brikke i Storbritannias spill for å splitte ZANU-PF, slik at Morgan Tsvangirai - leder for den ene av to MDC-fraksjoner - skulle kunne vinne valget.[12]
7. februar avviste Makoni anklager om at han var en brikke for Vesten eller at han ble brukt av ZANU-PF for å splitte opposisjonen. Han sa også at ZANU-PFs statutter ikke åpnet for “selv-ekskludering”, og at han fortsatt betrakter seg som ZANU-PF medlem så sant han ikke blir utvist fra partiet på en formelt riktig måte. Han refererte også til støtte han hevder å ha innen ZANU-PF, og oppfordret disse tilhengerne til å “forbli trofaste og ikke la seg skremme”.[13] Kort tid etter uttalte ZANU-PF talsmannen Nathan Shamuyarira at Makoni var ekskludert fra partiet i henhold til gjeldende partiregler, og at de som eventuelt støtter Makoni også vil bli ekskludert. 11. februar uttalte Morgan Tsvangirai at Makoni var "gammel vin i en ny flaske", og at han ikke ville alliere seg med Makoni til valget.[14] 15. februar uttalte Arthur Mutambara – lederen for den andre fraksjonen av MDC – at han ikke vil stille som presidentkandidat, men heller støtte Simba Makoni.[15] Flere prominente kritikere av Mugabe-regimet har uttrykt stor respekt for og støtte til Makonis kandidatur. Mugabe snakket for første gang om Makonis kandidatur 21. februar, og beskrev det som "fullstendig skammelig". Han sammenlignet bl.a. Makoni med en prostituert, og kritiserte Makoni for det han anså som en selv-høytidelig holdning.[16][17]
Da Makoni startet sin kampanje 29. februar, var ZANU-PF-tungvekter og tidligere innenriksminister Dumiso Dabengwa og tidligere parlaments-president Cyril Ndebele tilstede for å vise sin støtte.[18] Makoni har også fått støtte fra en tidligere markert politiker både innenfor ZANU-PF på 80-tallet og som motkandidat til Mugabe i presidentvalget i 1990, Edgar Tekere.
Dette er første gang en sterk kandidat innen ZANU-PF stiller som motkandidat til president Mugabe, og det knytter seg stor spenning til den videre utviklingen fram mot valget.[19] Spørsmålet er om Makoni er for sent ute til å samle tilstrekkelig støtte, og om hans kandidatur hovedsakelig vil splitte ZANU-PF eller opposisjonen. Særlig på landsbygda har Mugabe tradisjonelt hatt stor oppslutning, og nyhetstilgangen der er i stor grad begrenset til statskontrollerte aviser og radio. I byene har MDC hatt betydelig oppslutning de siste årene. Et annet vesentlig spørsmål er selvsagt i hvilken grad Mugabe vil benytte seg av valgfusk, noe som skjedde i stor grad ved valget i 2002.