Simon fra floden (originaltittel: Simon du Fleuve) er en fransk tegneserie av Claude Auclair. Hovedpersonen, Simon, følges på sin ferd i et post-apokalyptisk Europa der statsmakten er forsvunnet og blitt erstattet med lav-teknologiske stammesamfunn og paramilitære ministater. Byene som fortsatt finnes er livsfarlige og domineres av tidligere nevnte paramilitære grupperinger og "bandene", voldelige røvere totalt uten respekt for menneskeliv. Alle albumene er utgitt på norsk på 80-og 90-tallet. Tegneserien har et fremtidspessimistisk og anti-teknologisk budskap, preget av feministisk og anti-kapitalistisk tenkning. Albumene har en svært romantisk skildring av lav-teknologiske samfunn og står for en økologisk og "tilbake-til-jorden" tenkning.
De første fem bindene utgjør en episk enhet, og forteller en ytre historie. Bind 6 til 9 er mer innadvendte og forteller mer om Simons sjelkamper etter at han har stiftet familie.
Simon er sønn av en fremstående våpenteknolog som har gitt ham i oppdrag å tilintetgjøre et dødbringende skytevåpen faren har utviklet. Dette våpenet er interessant for makthaverne i "byene", som slik vil skaffe seg kontroll over landområdene som før var Europa eller Frankrike. Simons oppdrag er å finne den nøkkelen som gjør våpenet ubrukelig, lokalisert i "by nr. 3".
På veien møter Simon flere grupper: Kentaurenes klan, der han slår seg til en tid og blir sammen med Estelle, datter av Charles, en vitenskapsmann som kjente faren. Charles er også den som forteller bakgrunnshistorien om hvordan samfunnet gikk i oppløsning (noe som tok til etter mai-opprøret i 1968). Mens Simon er på fjellet blir klanen utryddet av paramilitære fra byene, som tar de gjenlevende som slaver. Estelle dør i armene på Simon.
Simon møter deretter to overlevende fra klanen, og sammen bestemmer de seg for å egge til slaveopprør (bind 2). Slavene er samlet i et stort industrikompleks, styrt av brutale oppsynsmenn. Simons oppgave er å skyte vaktene. Opprøret er vellykket, og den tidligere klanlederen leder et nytt nomadefølge ut fra komplekset. En ny semi-anarkistisk samfunnsorden basert på samarbeid blir opprettet.
Senere møter Simon Mailis og datteren, som bor i nærheten av et atomkraftverk. Han innleder et forhold til Mailis, men må redde henne fra mutantene på kraftverket. Datteren blander seg, og kraftverket går i lufta. Simon blir reddet og flykter langt bort. Han møter deretter en flokk pilegrimer (bind 4) som tar ham med til katedralen i Chartres, og til et fredelig bondesamfunn der han treffer Emeline, som han senere blir gift med. Han og Emeline er vitne til hvordan bander fra byen plyndrer gården, og Simon reiser til by nr 3 (bind 5) for å fullføre oppdraget. Her møter han den gamle Jason Arrfjes, en underlig fyr som kjenner byen og bandene. Han redder Simon i det denne mister troen på at det er noe godt i menneskene, og fullfører oppdraget i Simons sted. Bandene utsletter hverandre og byen brenner. Simon og Emeline reiser tilbake til gården, og nå venter de barn (ny fremtid).
Noen år senere er Simon på reise i en husbåt med Emeline og to barn, født etter avslutningen av "by nr 3". På veien møter Simon flere kriser, og familien bor en tid hos et samfunn av kystfiskere (Havari 1 og 2). Disse fortellingene handler mindre om politiske og dystopiske problemer, og mer om forholdet mellom mennesker. "Vekkeren" er kanhende det mest eksperimentelle bindet i serien. Det handler mest om "lillebror Vest", en rødhåret gutt som er kalt til møte i Stonehenge sammen med tre par: Nord og Nordvest, Øst og Nordøst, Sør og Sørøst. Bare Vest kommer alene. Det viser seg at den unge "Vest" er umoden og må lære før han kan erkjenne det de andre har forstått. Resten av fortellingen handler om hans reise til et samfunn av ufruktbare, der han alene skal avle avkom. Her finner han maken sin: Sørvest. Vekkeren (Vest på eldre dager) forteller slik historien til Simon og familien, og det yngste av barna ser ut til å fatte budskapet fullt ut.
Ogams Veier tar for seg en indre reise i Simons sinn, der han må konfrontere en bror han aldri har hatt, moren og faren (faren er nokså lik Claude Auclair). Denne sjelereisen er utløst av en barkbit med ogam-tegn datteren gir ham.
Et hørespill i 3 episoder bygget på serien, dramatisert av Helge Andersen, ble sendt i NRK Radioteatret i 1986.
Alle utgivelser er på forlaget SEMIC.