«Singing the Blues» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Melvin Endsley og publisert i 1956 (Den må ikke forveksles med «Singin' the Blues», skrevet av Sam M. Lewis, Joe Young, Con Conrad og J. Russel Robinson. Den ble innspilt på plate av Frankie Trumbauer og Bix Beiderbecke i 1927).
Den best kjente innspillingen er med Guy Mitchell with the Ray Conniff Orchestra. Den ble utgitt på singlen Columbia 40769 i oktober 1956.
Versjonen til Marty Robbins version lå som # 1 på Billboard C&W Best Sellers-listen i 13 uker i slutten av 1956 og begynnelsen av 1957[1] og lå som høyest på en 17. pålass på den amerikanske poplisten [2]
Andre notable coverversjoner innbefatter en innspilling fra 1960 med Bill Haley and His Comets, en versjon fra 1963 med Dean Martin og en versjon fra 1971 med Black Oak Arkansas. Den ble innspilt av Marie Osmond og utgitt på hennes album In My Little Corner of the World (1975). Versjonen til Gene Summers ble utgitt på hans franske album Gene Summers in Nashville (1981) Versjonen til The Kentucky Headhunters ble utgitt på gruppas album Stompin' Grounds (1997). En versjon med Bert Jansch finnes på hans utgivelse fra 2000, Crimson Moon.
«Singing the Blues» ble fremført live av Paul McCartney i MTV-programmet MTV Unplugged i 1991 og tatt med på det påfølgende soundtracket Unplugged (The Official Bootleg).
Låten ble også fremført av Vivian Vance og William Frawley (Ethel og Fred, berømt fra I Love Lucy) i en TV-reklame for Ford Motor Company som fremmet the Edsel.
Den første linjen i denne sangen er berømmelig den siste linjen i «London Calling» med The Clash, som stopper og blir gjentatt i sangens avsluttende mix («I never felt so much a-like, a-like, a-like...»).
En versjon med radiopresentatørene og Birmingham City-supporterne Tom Ross og Ian Danter ble utgitt for å feire Birmingham's opprykk til the Premier League, og fans av denne Midlans-klubben har i det minste sunget denne sangen fra 1969-sesongen.
Everton-fans fremfører en versjon av denne sangen: «I've never felt more like singing the blues, when Everton win and Liverpool lose, oh Everton you've got me singing the blues».
Denne sangen blir også vanligvis anvendt under fotballkampene til Manchester City F.C., hvor fansen synger:
«Never felt more like singing the blues
City win, United lose.
Sangen har også berømmelig blitt anvendt av fansen til Sheffield Wednesday. Teksten er:
«Never felt more like singing the blues,
When Wednesday win and United lose!
Oh Wednesday, you got me singing the blues. Boxing Day! Boxing Day! Boxing Day!»
«Boxing Day» er lagt til på slutten og refererer til the Boxing Day Massacre 26. desember 1979, da the Owls slo deres fryktinngytende rivaler, Sheffield United, 4-0. En av Wednesdays scorere den dagen, Terry Curran, spilte til og med inn en versjon av sangen, som blir anvendt på Hillsborough til dags dato.
Hello har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Min blåaste blues».
Eldar Vågan har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Drukner sjela i brus».
Artist | Liste | Høyeste plassering |
Uker på listen | Dato for listeplassering |
Guy Mitchell | Billboard-listen | # 1 | # 1 i 9 uker | 1956 |
Guy Mitchell | Storbritannia | # 1 | 22 (# 1 i 3 uker) | 8. desember 1956 |
Marty Robbins | Billboard C&W Best Sellers-listen[1] | # 1 | # 1 i 13 uker | 1956 |
Tommy Steele & the Steelmen | Storbritannia | # 1 | 15 (# 1 i 1 uke) | 15. desember 1956 |
Dave Edmunds | Storbritannia | # 28 | 8 | 9. februar 1980 |
Gail Davies | Billboard Hot Country Singles-listen | # 17 | 1983 | |
Daniel O'Donnell | Storbritannia | # 23 | 3 | 16. april 1994 |
Cliff Richard & the Shadows | Storbritannia | # 40 | 2 | 26. september 2009 |