Sivbukker | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Donaciinae Kirby, 1837 | |||
Populærnavn | |||
sivbukker[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Bladbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 125, 46 i Europa ca. 21 i Norge | ||
Habitat: | ved ferskvann | ||
Utbredelse: | Europa, ?? finnes i Norge | ||
Inndelt i | |||
Sivbukker er en underfamilie med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). 46 arter finnes i Europa.
Sivbukker er vanligvis mellom 5-15 mm lange. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er, den er ofte metallisk farget i ulike nyanser av bronsefarge. Mens undersiden hos noen arter er lyst farget, en farge som kommer av fine lyse hår. Dette fungerer godt som kamuflasje for de arter som lever på vannliljer eller andre planter uten på vannoverflaten. Hodet er fremover-rettet. Beina er vanligvis lange og kraftige.
De ligner trebukker (Cerambycidae), som er ganske nærstående. Men sivbukker er generelt noe mindre, antennene er kortere, høyst halve kroppslengden.
Mange av artene er like hverandre, og sikker artsbestemmelse kan bare skje ved undersøkelse av genitaliene.
Sivbukker er særlig aktive i solskinn og finnes vanligvis på eller ved ulike slags vann- og sumpplanter. Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. Larvene lever ofte under vannoverflaten.
Sivbukker tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Oversikten har med norske arter.[2]