En skapseng er en seng som er innebygd slik at gavlsiden er utformet som et skap. Det er et kombinasjonsmøbel som kan være både et skap og en seng. Møbeltypen assosieres vanligvis med allmuen, men var opprinnelig på moten i høystanden.
Skapsenger ble brukt både på bygda og i byene i eldre tider.
I Grøslistua på Norsk Folkemuseum på Bygdøy finnes det en av de eldste bevarte skapsengene i Norge; Grøslistua ble trolig bygd mellom 1602 og 1653, og stod opprinnelig på Grøsli i Flesberg.[1]
På Bryggen i Bergen er det bevart skapsenger i bygningene som i dag tilhører Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene. I Finnegården, som ble bygd kort tid etter at den tidligere bebyggelsen gikk tapt i en storbrann i 1702, kan man se en skapseng som befinner seg midt i huskroppen. Dette var vintersengen til handelsmannen som bygde huset, og ved å ha en seng midt i huset ville han være mest mulig skjermet for trekk og kulde.[2]
Den eldste kjente skapsengen i Sverige har blitt datert til 1693, og kommer fra Söderbärke i Dalarna. Landskapene Dalarna, Herjedalen og Jämtland hører til de svenske landskapene hvor bruken av skapsenger varte lengst.[3]
I moderne bruk anvendes ordet også om nedfellbare senger.[4]