Skogmaurløve

Skogmaurløve
Traktformet fangstgrop.
I Norge finnes Myrmeleon formicarius ofte ved barskog (furu).
Nomenklatur
Myrmeleon formicarius
Linnaeus, 1767
Populærnavn
skogmaurløve
Hører til
maurløver,
nettvinger,
insekter
Økologi
Habitat: Steder der det er varmt og løs sandgrunn.
Utbredelse: Norge:
finnes noen få steder, i sør
Verden:
I det meste av Europa, men mangler lengst vest og lengst øst.

Skogmaurløve (Myrmeleon formicarius) er en maurløve (Myrmeleontidae) og er blant de største nettvingene i Norge.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Skogmaurløve finnes på lune varme havstrender, men også andre varme steder med løs sandgrunn. I Norge er den sjelden, selv om den er den vanligst maurløvearten. Den finnes bare noen steder på Østlandet, ved Kvam i Gudbrandsdalen og er funnet i Tafjord og Sunndal i Møre og Romsdal og i Hardanger.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Vingene er klare uten flekker. Forvingene er over 35 mm lange, ofte nærmere 40 mm. Hodet er nedoverbøyd, med munndelene på undersiden (ortognath). Hannen kan skilles fra den nærstående andre norske arten, strandmaurløve, ved at han mangler en klubbeformet utvekst (axillarpelott) med korte bøyde hår, ved roten (basis) av bakvingen. Dette finnes hos hannene av M. bore.

Arten kan minne om en øyenstikker, men kan skilles fra disse på den lange trådformede antennen med en klubbaktig utvidelse ytterst. Øyenstikkere har kun noe korte nesten ikke synlige antenner. Maurløver holder vingene bakover kroppen i hvile, libeller har vingene rett ut fra kroppen. Derimot legger vannymfer vingene bakover kroppen i hvile.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Maurløver finnes generelt på varme og tørre steder. Myrmeleon formicarius flyr sjeldent, ofte sitter den på en gren eller noe lignende.

Larvene bygger groper i løs sand for å fange andre dyr den kan spise. De største gropene er 6-7 cm brede og i bunnen sitter larven. Den venter på at et insekt, ofte en maur, skal komme krypende og falle ned i gropen. Maurløvelarven sitter i bunnen av gropen, hvor den har gravd seg ned slik at bare hodet med de kraftige kjevene er synlig.

Larvene har fangstgroper under overheng som røtter, trestammer eller store steiner. Dette er med å beskytte maurløvelarven på den måten at larvegropen ikke utsettes så lett for ødeleggelse. Om larvegropen lå mer åpent kunnen det være lettere at gropen ble ødelagt og larven sulte. Dette er et alvorlig problem hos den andre norske arten, strandmaurløve, som har fangstgroper i løs sand på havstrender. Ofte er dette steder som blir brukt som badestender. Den finnes bare noen steder på Østlandet og mangler mange steder den tidligere er funnet.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]