Slåball (også kalt langball, rotte eller stikkball)[1]er et ballspill som til en viss grad kan minne om dødball, baseball og cricket, og er blant annet populær på norske skoler. Reglene varierer over hele landet, men hovedreglene er gjerne de samme. Deltagerne deles i to lag: ett «ute»-lag og et «inne»-lag.
Innelaget starter i en hjemmesone på én side av banen, og slår ballen (vanligvis en tennisball) med et balltre. Dersom slaget er bra kan slagmannen løpe en strekning til en annen frisone i motsatt ende, eller frem og tilbake. Hvis slaget ikke er bra nok til å løpe på, kan man stille seg på anvist plass bak startstreken (ofte kalt «å stille seg i gropa») og vente til en av medspillerne slår et bedre slag før man løper. Man har vanligvis tre sjanser til å treffe ballen med balltreet, og bommer man på alle blir det neste medspillers tur til å slå.
Hvis innelaget kun har én spiller igjen i hjemmesonen som kan slå ballen, kalles vedkommende ofte for «sisteslager», «frelseren» eller «dødmann». Denne spilleren har ofte fire sjanser til å treffe ballen.
Målet til utelaget er å komme seg inn, og de har flere muligheter til å klare dette. Utespillere kan ta en «hys», «pol» eller «lyre», altså ta imot ballen fast med hendene før den treffer bakken. Den som tar et hys får gjerne starte å slå når lagene bytter plass. I enkelte versjoner kreves at ballen tas imot en gang med èn hånd eller to ganger med begge hender.
Den andre muligheten utelaget har på å komme seg inn er ved å kaste ballen på en av innelagets spillere som løper «ute», mellom to frisoner. Hvis en innespiller blir truffet, må utelagets deltagere løpe «inn». Det nye utelaget har da lov til å kaste ballen på motspillerne for raskt å få tilbake plassen sin. Om ballen går i bakken eller veggen først, betyr dette også treff.
Den fjerde muligheten er hvis innelaget slår ballen ut av spillefeltet (kalt «dødslag», «vreng» eller «vilje») et visst antall ganger. Denne regelen modifiseres avhengig av om man spiller uten definert spillefelt, hvor banen defineres av hvor langt man kan slå, avhengig av naturlige hindringer eller lignende.
Enkelte steder opererer man også med en regel om at utelaget kommer direkte inn ved et «bakslag», altså hvis den som skal slå ballen på innelaget slår ballen bakover, vekk fra utelaget,